{"id":106411,"date":"2026-06-29T09:49:10","date_gmt":"2026-06-29T09:49:10","guid":{"rendered":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/fact\/laerstov\/"},"modified":"2026-06-29T09:49:10","modified_gmt":"2026-06-29T09:49:10","slug":"laerstov","status":"publish","type":"fact","link":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/no\/fact\/laerstov\/","title":{"rendered":"L\u00e6rst\u00f8v"},"content":{"rendered":"

Antallet arbeidstakere som potensielt kan bli utsatt for l\u00e6rst\u00f8v, er ansl\u00e5tt til 310 000 i alle EU-landene. Den viktigste eksponeringsveien i arbeidsmilj\u00f8et er luftveiene (inn\u00e5nding av st\u00f8v). L\u00e6rst\u00f8v er klassifisert som et kreftfremkallende stoff for mennesker av IARC (gruppe 1). Det er ikke klassifisert i henhold til den europeiske Klassifisering, merking og emballering av stoffer-forordningen, da det er et stoff som dannes ved prosesser som benyttes i l\u00e6rbearbeiding. Eksponering for dette st\u00f8vet for\u00e5rsaker kreft i nesehulen og kreft i bihulene. <\/p>\n

Hvor risiko oppst\u00e5r<\/h2>\n

L\u00e6rst\u00f8v oppst\u00e5r hovedsakelig under mekaniske arbeidsoperasjoner p\u00e5 t\u00f8rt l\u00e6r. Dette skjer f\u00f8rst og fremst under produksjonen av varer (fott\u00f8y, l\u00e6rvarer), men ogs\u00e5 under reparasjon av disse (skoreparasjon). Etterbehandlingsoperasjoner (sliping, pussing, skraping, skj\u00e6ring, barbering, polering, skiving) genererer mest st\u00f8v. Eksponeringen er lavere i garverier og l\u00e6rforedlingsanlegg, da disse prosessene foreg\u00e5r i fuktige omgivelser. De mest utsatte arbeidstakerne er derfor l\u00e6rvareprodusenter, skomakere, arbeidere i skoindustrien, etterbehandlere og skj\u00e6rere\/trimmere. <\/p>\n

Mer om stoffet<\/h2>\n

L\u00e6rst\u00f8v er en sammensatt blanding av kollagenfibre (animalske proteiner), garverirester (plantetanniner og kromsalter \u2013 krom(III) og muligens krom(VI)<\/a>), fargestoffer eller pigmenter samt etterbehandlingsmidler (harpikser og l\u00f8semidler).
\nBegrepet \u00abl\u00e6r\u00bb refererer til det produktet som fremstilles av dyrehud gjennom garving eller impregnering, og som bevarer den naturlige strukturen i hudens fibre. Materialer som stammer fra planter eller petrokjemikalier (eller en blanding av begge deler) eller fra andre kilder enn dyr, kan ikke lovlig betegnes som \u00abl\u00e6r\u00bb. <\/p>\n

Det b\u00f8r bemerkes at den kreftfremkallende effekten som IARC har anerkjent, er knyttet til selve st\u00f8vet, det vil si til de faste partiklene som oppst\u00e5r ved mekanisk bearbeiding av garvet skinn, og ikke til eventuelle kjente kreftfremkallende stoffer i dette st\u00f8vet, slik som krom VI (se det spesifikke faktaarket om krom VI her).<\/p>\n

Det foreligger forel\u00f8pig ingen grenseverdier for yrkesmessig eksponering for l\u00e6rst\u00f8v, verken p\u00e5 nasjonalt eller europeisk niv\u00e5.<\/p>\n

Helserisikoer som kan oppst\u00e5<\/h2>\n

Den viktigste eksponeringsveien for arbeidstakere n\u00e5r det gjelder l\u00e6rst\u00f8v, er via luftveiene (inn\u00e5nding av st\u00f8v). P\u00e5 kort sikt omfatter de skadelige helsevirkningene irritasjon i luftveiene, rhinitt, \u00f8yeirritasjon og hoste. P\u00e5 lang sikt kan eksponering for l\u00e6rst\u00f8v for\u00e5rsake kreft i \u00f8re-, nese- og halsomr\u00e5det (bihuler, nesehuler) og kan forverre luftveissykdommer (kronisk bronkitt).
\nKreft i nesekaviteter og bihuler knyttet til l\u00e6rst\u00f8v kan anerkjennes som yrkesskader i enkelte EU-land (Frankrike, Tyskland, Spania, Italia), men vilk\u00e5rene for slik anerkjennelse varierer fra land til land.
\nLatensperioden f\u00f8r kreftutbruddet kan v\u00e6re relativt lang (mellom 10 og 40 \u00e5r). <\/p>\n

Hva du kan gj\u00f8re<\/h2>\n

L\u00e6rst\u00f8v oppst\u00e5r ved prosessene som brukes til \u00e5 bearbeide dyrehud (garving, skj\u00e6ring, sliping, pussing osv.) og kan derfor ikke unng\u00e5s. For \u00e5 begrense eksponeringen for st\u00f8v m\u00e5 arbeidet derfor utf\u00f8res i et lukket system, eller, hvis dette ikke er mulig, m\u00e5 hver arbeidsstasjon v\u00e6re utstyrt med kollektive beskyttelsestiltak (innkapsling av utstyr, st\u00f8vavsugingssystemer). Disse systemene m\u00e5 vedlikeholdes regelmessig for \u00e5 sikre at de fungerer som de skal. Antallet utsatte arbeidere m\u00e5 ogs\u00e5 begrenses. Som en siste utvei, dersom st\u00f8vniv\u00e5ene for visse oppgaver ikke kan reduseres vesentlig ved hjelp av de ovennevnte tiltakene, kan du bruke \u00e5ndedrettsvern. I s\u00e5 fall m\u00e5 du f\u00e5 oppl\u00e6ring i bruken av utstyret, og det m\u00e5 utarbeides og iverksettes en prosedyre for h\u00e5ndtering av dette utstyret. Siden det er p\u00e5vist forekomst av kreftfremkallende stoffer p\u00e5 arbeidsflater, er regelmessig rengj\u00f8ring av flater og streng hygiene (rengj\u00f8ring av arbeidskl\u00e6r og hender) avgj\u00f8rende for \u00e5 begrense oppvirvling av st\u00f8v. <\/p>\n

Referanser:<\/p>\n