Det foreligger ingen anslag over det n\u00e5v\u00e6rende antallet arbeidstakere som er utsatt for pyrokatekol (1,2-dihydroksybenzen) i EU.
\nPyrokatekol brukes b\u00e5de i fast og flytende form. Siden stoffet kan trenge gjennom huden, er b\u00e5de inn\u00e5nding og hudkontakt relevante eksponeringsveier.
\nStoffet er klassifisert i henhold til EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer som et mistenkt kreftfremkallende stoff for mennesker (kategori 1B). <\/p>\n
Yrkesmessig eksponering for pyrokatekol forekommer hovedsakelig innen kjemisk og farmas\u00f8ytisk produksjon, ved teknisk pr\u00f8ving og analyse, samt i enkelte nedstr\u00f8msindustrier som overflatebehandling, elektronikk, gummi og plast samt produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted.
\nYrkesgrupper med h\u00f8yest risiko for eksponering for pyrokatekol omfatter prosessoperat\u00f8rer innen kjemiske prosesser, destillasjon, blanding og operat\u00f8rer, olje og gass, samt vedlikeholdsarbeidere, laboratorieteknikere og analytiske kjemikere. Workers in galvanizing and workers involved in surface treatment and electronics production can also be exposed.
\nExposure is most likely during activities where the substance is handled in open systems or where containment is not fully effective, for example during blending or formulation tasks, during dipping, coating, or in surface treatment processes. Additional exposure can occur during maintenance and cleaning operations. <\/p>\n
Pyrokatekol er et fast stoff ved romtemperatur og fremst\u00e5r vanligvis som et hvitt til brunt krystallinsk fast stoff som kan m\u00f8rkne ved kontakt med luft. Pyrokatekol l\u00f8ser seg sv\u00e6rt godt opp i vann og i mange organiske l\u00f8sningsmidler. <\/p>\n
Pyrokatekol er ikke s\u00e6rlig brannfarlig eller eksplosivt under normale forhold. Det kan imidlertid danne st\u00f8v n\u00e5r det h\u00e5ndteres i fast form, og kan avgi aerosoler eller damper ved oppvarming i industrielle prosesser eller ved bruk i flytende form. <\/p>\n
Det brukes hovedsakelig som mellomprodukt i fremstillingen av andre stoffer og produkter. De st\u00f8rste sluttbrukerkategoriene for pyrokatekol omfatter landbrukskjemikalier (plantevernmidler), smaks- og duftstoffer (f.eks. vanillin, duftprodukter til husholdningsbruk), legemidler og gummi-\/polymeradditiver til plast, dekk og gummiprodukter. <\/p>\n
Eksponering for pyrokatekol kan skje ved inn\u00e5nding av st\u00f8v eller damper og ved hudkontakt.
\nKortvarig eksponering kan f\u00f8re til symptomer som hoste, irritasjon i halsen, \u00f8yeirritasjon og r\u00f8dhet eller ubehag i huden. Sv\u00e6rt h\u00f8y eksponering (for eksempel ved svelging) kan f\u00f8re til mer alvorlige toksiske effekter. Det kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake allergiske hudreaksjoner etter gjentatt eksponering.
\nLangvarig eksponering kan f\u00f8re til mer alvorlige helseeffekter, herunder \u00f8kt risiko for kreft, depigmentering av huden, kronisk dermatitt og effekter p\u00e5 luftveiene. <\/p>\n
Erstatning b\u00f8r prioriteres. Der det er mulig, b\u00f8r pyrokatekol erstattes med mindre farlige stoffer eller alternative prosesser som reduserer eksponeringen. Mulige erstatninger for pyrokatekol (katekol) avhenger av stoffets funksjon: hydrokinon, resorcinol og pyrogallol kan erstatte det i enkelte lignende kjemiske eller redoks-anvendelser; gallussyre eller garvesyre kan v\u00e6re egnet for metallchelatering; og askorbinsyre eller natriumborhydrid kan i noen tilfeller erstatte pyrokatekol som reduksjonsmidler. Det beste alternativet avhenger av den spesifikke anvendelsen, siden disse forbindelsene har ulik reaktivitet. <\/p>\n
Tekniske tiltak er avgj\u00f8rende der det ikke er mulig \u00e5 erstatte stoffet. Dette omfatter bruk av lukkede systemer og automatisering, lokal avtrekksventilasjon ved utslippspunkter og effektiv generell ventilasjon. Disse tiltakene bidrar til \u00e5 redusere konsentrasjonen av damper og st\u00f8v i luften.
\nOrganisatoriske tiltak omfatter \u00e5 begrense eksponeringstiden, gi oppl\u00e6ring til arbeidstakere (for eksempel om risikoen ved hudeksponering), innf\u00f8re prosedyrer for sikker h\u00e5ndtering og sikre egnede rengj\u00f8ringsmetoder som minimerer st\u00f8vdannelse. Det anbefales \u00e5 overv\u00e5ke eksponeringsniv\u00e5ene regelmessig. <\/p>\n
Personlig verneutstyr (PVU) b\u00f8r brukes som siste forsvarslinje. Det b\u00f8r legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 hudkontakt, da stoffet kan tas opp gjennom huden. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 s\u00f8rge for egnede kjemikaliebestandige hansker og kl\u00e6r (beskyttelseskl\u00e6r med lange ermer samt \u00f8ye- og ansiktsbeskyttelse der det er fare for sprut), samt \u00e5ndedrettsvern n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. <\/p>\n
Referanser: ECHA, IARC, RAC<\/em><\/p>\n","protected":false},"template":"","carcinogens":[8586],"class_list":["post-106457","fact","type-fact","status-publish","hentry","carcinogens-pyrokatekol"],"yoast_head":"\n