{"id":68469,"date":"2023-08-29T10:09:22","date_gmt":"2023-08-29T10:09:22","guid":{"rendered":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/fact\/combustion-process\/"},"modified":"2025-06-18T10:50:59","modified_gmt":"2025-06-18T10:50:59","slug":"combustion-process","status":"publish","type":"fact","link":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/no\/fact\/combustion-process\/","title":{"rendered":"Forbrenning (prosess)"},"content":{"rendered":"

Utslipp av prosessgenererte kreftfremkallende stoffer fra forbrenning<\/h2>\n

De fleste farlige stoffer er merket og identifisert, men det finnes ogs\u00e5 kreftfremkallende stoffer som oppst\u00e5r som et biprodukt under en arbeidsprosess, s\u00e5kalte prosessgenererte kreftfremkallende stoffer (PGC). Ettersom PGC vanligvis ikke er merket og ikke omtales i sikkerhetsdatabladene, m\u00e5 disse PGC vies spesiell oppmerksomhet i arbeidsmilj\u00f8arbeidet fordi millioner av arbeidstakere i Europa daglig utsettes for PGC. <\/p><\/blockquote>\n

En av prosessene som avgir PGC er forbrenning. Forbrenning er en reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, samtidig som det frigj\u00f8res varme. Under forbrenningen dannes det nye kjemiske stoffer fra brenselet og oksidasjonsmiddelet, noe som skaper eksos. I arbeidssituasjoner frigj\u00f8res kreftfremkallende (og andre farlige) stoffer ved forbrenning og utgj\u00f8r en fare for arbeidstakerne. Eksempler p\u00e5 arbeidssituasjoner der eksponering for kreftfremkallende stoffer fra forbrenning forekommer, er sveising(sveiser\u00f8yk)<\/a> eller inn\u00e5nding av dieseleksos<\/a>. <\/p>\n

Hvilke aktiviteter f\u00f8rer til utslipp?<\/h2>\n

R\u00f8yk dannes n\u00e5r et metall eller annet materiale varmes opp og dampene kondenserer til sv\u00e6rt fine partikler i luften. Disse dampene kan frigj\u00f8res ved sveising, smelting, oppvarming, brenning, lodding og herding av materiale. En motor i drift avgir karbonforbindelser og mange andre kjemiske forbindelser som inneholder kreftfremkallende stoffer, men eksponeringen kan likevel finne sted n\u00e5r motoren er sl\u00e5tt av i rom uten eller med lite ventilasjon. <\/p>\n

Hvor risiko oppst\u00e5r<\/h2>\n

Forbrenningsprosesser finner sted i en rekke ulike bransjer, som metallbearbeiding, bygg og anlegg, skipsverft og transportindustri. Eksponering for avgasser fra motorer finner sted i yrker som mekanikere i bussgarasjer og lastebilterminaler, lastebilsj\u00e5f\u00f8rer, brannmenn, bygningsarbeidere, gaffeltruckf\u00f8rere, folk som arbeider med faste kraftkilder som kompressorer og generatorer, arbeidere som laster og losser skip eller fly, olje- og gassarbeidere og bompengearbeidere. <\/p>\n

Hvor mange arbeidere er eksponert?<\/h2>\n

Det ansl\u00e5s at 3,6 millioner arbeidstakere i Europa er eksponert for eksos fra dieselmotorer. I tillegg er millioner av arbeidstakere i EU eksponert for r\u00f8yk som inneholder kreftfremkallende metaller som bly<\/a>, beryllium<\/a>, kadmium<\/a> og nikkel<\/a>. Eksponering for krom VI<\/a> skjer ved sveising av rustfritt st\u00e5l, ikke-jernholdige legeringer, kromatbelegg og enkelte sveisetilsatsmaterialer. Antallet eksponerte for krom VI er ansl\u00e5tt til 900 000 arbeidstakere i EU. Sveising av (metall)belegg og rester, som kadmiumbelegg og plastbelegg, kan ogs\u00e5 f\u00f8re til utslipp av giftige damper. <\/p>\n

Faktorer som p\u00e5virker eksponeringen<\/h2>\n

Faktorer som p\u00e5virker arbeidernes eksponering for forbrenningsr\u00f8yk, er typen prosess, sammensetningen av materialet som forbrennes, omgivelsene p\u00e5 arbeidsplassen (\u00e5pent omr\u00e5de eller lukket rom), typen ventilasjonskontroll (mekanisk eller lokal) og arbeidsmetodene.<\/p>\n

Helseeffekter<\/h2>\n

Kilden til materialet som forbrennes, bestemmer r\u00f8yktypen og dermed helseeffekten. Stoffer som \u00f8ker kreftrisikoen er krom (lunge); h\u00f8yere risiko for kreft mistenkes for nikkel (lunge, nese), kadmium (lunge, nyre, prostata), bly (lunge, mage og urinbl\u00e6re), beryllium (lunge). For detaljert informasjon om helseeffekter for spesifikke kreftfremkallende metaller og materialer, se faktaarkene for de enkelte stoffene p\u00e5 nettstedet: Dieselutslipp<\/a> og Sveiser\u00f8yk.<\/a> <\/p>\n

Hva skal jeg gj\u00f8re?<\/h2>\n