{"id":67839,"date":"2024-04-15T06:49:39","date_gmt":"2024-04-15T06:49:39","guid":{"rendered":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/avkarbonisering-og-sikkerhet-og-helse-pa-arbeidsplassen\/"},"modified":"2026-11-04T12:34:22","modified_gmt":"2026-11-04T12:34:22","slug":"avkarbonisering-og-sikkerhet-og-helse-pa-arbeidsplassen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/no\/avkarbonisering-og-sikkerhet-og-helse-pa-arbeidsplassen\/","title":{"rendered":"Avkarbonisering og sikkerhet og helse p\u00e5 arbeidsplassen"},"content":{"rendered":"

EU har satt ambisi\u00f8se klimam\u00e5l om \u00e5 bli det f\u00f8rste kliman\u00f8ytrale kontinentet innen 2050, der to sentrale m\u00e5lsettinger er avkarbonisering og gjenbruk av kritiske materialer. Selv om disse ambisjonene er prisverdige, medf\u00f8rer de betydelige utfordringer n\u00e5r det gjelder sikkerhet og helse p\u00e5 arbeidsplassen. <\/p><\/blockquote>\n

P\u00e5 den ene siden har Gr\u00f8nn Giv et sterkt fokus p\u00e5 utfasing av stoffer som er skadelige for menneskers helse og milj\u00f8et. P\u00e5 den andre siden inneb\u00e6rer gjenbruk av materialer og produksjon av nye energikilder, som batterier til elektromobilitet og vindturbiner, h\u00e5ndtering av farlige, og til dels kreftfremkallende, stoffer. Tatt i betraktning disse konsekvensene som f\u00f8lger med \u00e5 sikre klimam\u00e5lene, er det avgj\u00f8rende at nye arbeidsplasser i en sirkul\u00e6r (gr\u00f8nn) \u00f8konomi prioriterer sikkerhet og b\u00e6rekraft, s\u00e6rlig med hensyn til helse og sikkerhet p\u00e5 arbeidsplassen. <\/p>\n

Motstridende m\u00e5l<\/h2>\n

Et eksempel p\u00e5 disse bekymringene finner man i EUs batteriforordning<\/a>. EU \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke innsamlingen av (sm\u00e5) batterier, og dermed \u00f8ke andelen gjenvunnet kobolt (kreftfremkallende), bly (reproduksjonsskadelig), litium (reproduksjonsskadelig) og nikkel (kreftfremkallende, mutagent og reproduksjonsskadelig) i nye batterier. Med anslagsvis 800 000 kvalifiserte ansatte som i n\u00e6r fremtid vil arbeide innen batteriproduksjon i EU (i henhold til Net Zero Industry Act<\/a>), er det avgj\u00f8rende at selskaper i denne sektoren innf\u00f8rer aktsomhetsvurderinger og fors\u00f8ker \u00e5 erstatte de farlige stoffene. I tillegg b\u00f8r og vil nasjonale kompetente myndigheter ha myndighet til \u00e5 innf\u00f8re begrensninger for enkelte bruksomr\u00e5der, tilsvarende dem som er fastsatt i REACH-forordningen. <\/p>\n

Reparerbarhet og gjenbruk<\/h2>\n

Mange r\u00e5materialer som brukes i produkter og energisystemer, som smarttelefoner og solcellepaneler, er farlige n\u00e5r arbeidstakere eksponeres for dem. P\u00e5 grunn av de begrensede mengdene av disse materialene, og for \u00e5 minimere un\u00f8dvendig farlig avfall, oppfordrer og p\u00e5legger EU selskaper \u00e5 gj\u00f8re produkter reparerbare og \u00e5 gjenbruke materialer ved slutten av et produkts livssyklus. Det vil utvikle seg en industri for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette, der eksponering for farlige stoffer utgj\u00f8r en alvorlig risiko. Det er avgj\u00f8rende at sikkerheten og helsen til disse arbeiderne blir tilstrekkelig ivaretatt. <\/p>\n

Utvikling og utvinning av strategiske r\u00e5materialer i EU<\/h2>\n

Ansatte kan bli eksponert for farlige stoffer ikke bare under innsamling og gjenbruk av r\u00e5materialer, men ogs\u00e5 under utvinningsprosessen i gruvedrift, som er kjent for potensiell eksponering for farlige og kreftfremkallende stoffer. EU \u00f8nsker \u00e5 redusere sin avhengighet av andre land for visse r\u00e5materialer, og har etablert et rammeverk for \u00e5 sikre en trygg og b\u00e6rekraftig forsyning av kritiske og strategiske r\u00e5materialer. Det er satt m\u00e5l om 10 % utvinning i EU, 40 % prosesseringskapasitet, 25 % resirkulering, og at maksimalt 65 % av EUs \u00e5rlige forbruk skal komme fra ett enkelt tredjeland. I tillegg til innsatsen innen resirkulering inneb\u00e6rer disse m\u00e5lene en utvidelse av gruvedriften i EU. <\/p>\n

Strategiske r\u00e5materialer i EU<\/h3>\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Strategisk r\u00e5materiale<\/th>\nRepresentativt stoff<\/th>\nCMR-klassifisering<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Vismut<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Borat<\/td>\nBorsyre (10043-35-3)<\/td>\nreproduksjonsskadelig<\/td>\n<\/tr>\n
Gallium<\/td>\nGalliumarsenid (1303-00-0)<\/td>\nreproduksjonsskadelig<\/td>\n<\/tr>\n
Germanium<\/td>\nGermaniumdioksid (1310-53-8)<\/td>\nreproduksjonsskadelig<\/td>\n<\/tr>\n
Kobolt<\/td>\nKobolt(II)karbonat (513-79-1)<\/td>\nkreftfremkallende stoff, reproduksjonsskadelig<\/td>\n<\/tr>\n
Kobber<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Sjeldne jordarter (til magneter)<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Litium<\/td>\nLitiumkarbonat (554-13-2)<\/td>\nreproduksjonsskadelig (under vurdering)<\/td>\n<\/tr>\n
Magnesium<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Mangan<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Metaller i platinagruppen<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Naturlig grafitt<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Nikkel<\/td>\nNikkelsulfat (7786-81-4)<\/td>\nkreftfremkallende stoff, mutagent, reproduksjonsskadelig<\/td>\n<\/tr>\n
Silisiummetall<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Titan<\/td>\nTitandioksid (13463-67-7)<\/td>\nkreftfremkallende stoff (juridisk vurdering)<\/td>\n<\/tr>\n
Wolfram<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>
Referanse: Packroff, R., Clever, M., Reese, J.; Sicher ist Sicher, 11\/2023, s.493-499<\/figcaption><\/figure>\n

Trygge og b\u00e6rekraftige kjemikalier og materialer gjennom design<\/h2>\n

I tillegg til utfordringene knyttet til farlige r\u00e5materialer, m\u00e5 man ta hensyn til utformingen av nye kjemikalier, materialer og produkter. Her fokuserer Kjemikaliestrategien for b\u00e6rekraft<\/a> (CSS) p\u00e5 innovasjon for trygg og b\u00e6rekraftig produksjon av kjemikalier i EU. En viktig gruppe materialer er menneskeskapte fibre av ulik skala. I denne sammenhengen utgj\u00f8r inn\u00e5ndbart st\u00f8v fra fibre som oppfyller de s\u00e5kalte \u00abWHO-kriteriene\u00bb et h\u00f8yt kreftfremkallende potensial. Selv om en trygg utforming av mange typer fibre er teknisk gjennomf\u00f8rbar, m\u00e5 materialforskere og ingeni\u00f8rer v\u00e6re klar over de potensielle helserisikoene. Trolig er den beste m\u00e5ten \u00e5 \u00f8ke bevisstheten p\u00e5 \u00e5 integrere informasjon om potensielle helserisikoer ved materialdesign i deres utdanning. <\/p>\n