{"id":67839,"date":"2024-04-15T06:49:39","date_gmt":"2024-04-15T06:49:39","guid":{"rendered":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/avkarbonisering-og-sikkerhet-og-helse-pa-arbeidsplassen\/"},"modified":"2024-04-15T06:49:39","modified_gmt":"2024-04-15T06:49:39","slug":"avkarbonisering-og-sikkerhet-og-helse-pa-arbeidsplassen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stopcarcinogensatwork.eu\/no\/avkarbonisering-og-sikkerhet-og-helse-pa-arbeidsplassen\/","title":{"rendered":"Avkarbonisering og sikkerhet og helse p\u00e5 arbeidsplassen"},"content":{"rendered":"

EU har satt seg ambisi\u00f8se klimam\u00e5l for \u00e5 bli det f\u00f8rste kliman\u00f8ytrale kontinentet innen 2050, med avkarbonisering og gjenbruk av kritiske materialer som to hovedm\u00e5l. Selv om disse ambisjonene er prisverdige, byr de p\u00e5 betydelige utfordringer n\u00e5r det gjelder sikkerhet og helse p\u00e5 arbeidsplassen. <\/p><\/blockquote>\n

P\u00e5 den ene siden fokuserer Green Deal sterkt p\u00e5 utfasing av helse- og milj\u00f8skadelige stoffer. P\u00e5 den annen side inneb\u00e6rer gjenbruk av materialer og produksjon av nye energikilder, som batterier for elektromobilitet og vindturbiner, h\u00e5ndtering av farlige og til tider kreftfremkallende stoffer. Med tanke p\u00e5 disse konsekvensene, som kommer i tillegg til \u00e5 sikre klimam\u00e5lene, er det avgj\u00f8rende at nye arbeidsplasser i en sirkul\u00e6r (gr\u00f8nn) \u00f8konomi prioriterer sikkerhet og b\u00e6rekraft, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 helse og sikkerhet p\u00e5 arbeidsplassen. <\/p>\n

Motstridende m\u00e5l<\/h2>\n

Et eksempel p\u00e5 disse bekymringene kan ses i EUs batteriforordning<\/a>. EU har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke innsamlingen av (sm\u00e5) batterier, og dermed \u00f8ke forekomsten av resirkulert kobolt (kreftfremkallende), bly (reproduksjonsskadelig), litium (reproduksjonsskadelig) og nikkel (kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige) i nye batterier. Med anslagsvis 800 000 kvalifiserte ansatte i EU som i n\u00e6r fremtid vil jobbe med batteriproduksjon (i henhold til Net Zero Industry Act<\/a>), er det avgj\u00f8rende at selskaper i denne sektoren iverksetter aktsomhetsvurderinger og fors\u00f8ker \u00e5 erstatte de farlige stoffene. I tillegg vil nasjonale kompetente myndigheter ha myndighet til, og b\u00f8r iverksette, restriksjoner for visse bruksomr\u00e5der, i likhet med de som er skissert i REACH-forordningen. <\/p>\n

Reparerbarhet og gjenbruk<\/h2>\n

Mange r\u00e5materialer som brukes i produkter og energisystemer, for eksempel smarttelefoner og solcellepaneler, er farlige n\u00e5r arbeidstakere eksponeres for dem. P\u00e5 grunn av de begrensede mengdene av disse materialene og for \u00e5 minimere un\u00f8dvendig farlig avfall, oppfordrer og p\u00e5legger EU selskaper \u00e5 gj\u00f8re produkter reparerbare og \u00e5 gjenbruke materialer p\u00e5 slutten av produktets livssyklus. Det vil utvikle seg en industri som skal gjennomf\u00f8re dette, og der eksponering for farlige stoffer utgj\u00f8r en alvorlig risiko. Det er avgj\u00f8rende at sikkerheten og helsen til disse arbeidstakerne ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te. <\/p>\n

Utvikling og utvinning av strategiske r\u00e5stoffer i EU<\/h2>\n

Ansatte kan bli eksponert for farlige stoffer ikke bare under innsamling og gjenbruk av r\u00e5materialer, men ogs\u00e5 under utvinningsprosessen i gruvedrift, som er kjent for sin potensielle eksponering for farlige og kreftfremkallende stoffer. EU har som m\u00e5l \u00e5 redusere sin avhengighet av andre land n\u00e5r det gjelder visse r\u00e5materialer, og har etablert et rammeverk for \u00e5 sikre en trygg og b\u00e6rekraftig forsyning av kritiske og strategiske r\u00e5materialer. Det er satt m\u00e5l om 10 % utvinning i EU, 40 % bearbeidingskapasitet, 25 % resirkulering og at ikke mer enn 65 % av EUs \u00e5rlige forbruk skal komme fra ett enkelt tredjeland. I tillegg til innsatsen innen resirkulering inneb\u00e6rer disse m\u00e5lene en utvidelse av gruvevirksomheten i EU. <\/p>\n

Strategiske r\u00e5varer EU<\/h3>\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Strategisk r\u00e5vare<\/th>\nRepresentativt stoff<\/th>\nCMR-klassifisering<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Vismut<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Borat<\/td>\nBorsyre (10043-35-3)<\/td>\ngiftig for reproduksjon<\/td>\n<\/tr>\n
Gallium<\/td>\nGalliumarsenid (1303-00-0)<\/td>\ngiftig for reproduksjon<\/td>\n<\/tr>\n
Germanium<\/td>\nGermaniumdioksid (1310-53-8)<\/td>\ngiftig for reproduksjon<\/td>\n<\/tr>\n
Kobolt<\/td>\nKobolt(II)karbonat (513-79-1)<\/td>\nkreftfremkallende, reproduksjonstoksisk<\/td>\n<\/tr>\n
Kobber<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Sjeldne jordarter (til magneter)<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Litium<\/td>\nLitiumkarbonat (554-13-2)<\/td>\nreproduksjonstoksisk (under diskusjon)<\/td>\n<\/tr>\n
Magnesium<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Mangan<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Metaller av Platina-gruppe<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Naturlig grafitt<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Nikkel<\/td>\nNikkelsulfat (7786-81-4)<\/td>\nkreftfremkallende, mutagen, reproduksjonstoksisk<\/td>\n<\/tr>\n
Silisium Metall<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
Titan<\/td>\nTitandioksid (13463-67-7)<\/td>\nkarsinogon (rettslig vurdering)<\/td>\n<\/tr>\n
Tugnsten<\/td>\n<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>
Referanse: Packroff, R., Clever, M., Reese, J.; Sicher ist Sicher, 11\/2023, s.493-499<\/figcaption><\/figure>\n

Trygge og b\u00e6rekraftige kjemikalier og materialer gjennom design<\/h2>\n

I tillegg til utfordringene knyttet til farlige r\u00e5varer, m\u00e5 man ogs\u00e5 ta hensyn til utformingen av nye kjemikalier, materialer og produkter. Her fokuserer kjemikaliestrategien for b\u00e6rekraft<\/a> (CSS) p\u00e5 innovasjon for en trygg og b\u00e6rekraftig produksjon av kjemikalier i EU. En viktig gruppe materialer er menneskeskapte fibre av ulik st\u00f8rrelse. I denne sammenhengen utgj\u00f8r inhalerbart st\u00f8v fra fibre som oppfyller de s\u00e5kalte «WHO-kriteriene», et h\u00f8yt kreftfremkallende potensial. Selv om det er teknisk mulig \u00e5 designe mange typer fibre p\u00e5 en trygg m\u00e5te, m\u00e5 materialforskere og ingeni\u00f8rer v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 potensielle helserisikoer. Den beste m\u00e5ten \u00e5 \u00f8ke bevisstheten p\u00e5 er muligens \u00e5 integrere informasjon om potensiell helserisiko ved materialdesign i utdanningen. <\/p>\n