Hvordan vet du om du er eksponert for kreftfremkallende stoffer, og når eller hvor dette skjer? Nye, rimelige sensorer kan bidra til å besvare disse spørsmålene. Forskere ved TNO i Nederland studerer bruken av sensorer for ulike skadelige stoffer, som sveiserøyk, Trestøv fra harde tresorter og silika. De har nylig publisert en retningslinje kalt «Svevestøvsensorer på arbeidsplassen.«
Sander Ruiter, en av forskerne ved TNO, forklarer hvorfor sensorer er et så godt verktøy for å måle eksponering for stoffer: «Tradisjonelle målesystemer bruker filtre som samler opp støv eller partikler i noen timer eller en hel arbeidsdag. Prøvene sendes deretter til et laboratorium for analyse, og du får resultatene noen uker senere. Sensorer er enklere å bruke og billigere, siden du ikke trenger et laboratorium. De kan også måle i sanntid. Du kan for eksempel se om det var en topp i eksponeringen klokken 11 i fem minutter. Med filtre ville du bare fått vite de gjennomsnittlige eksponeringsnivåene over hele måleperioden. Med sensorer får du resultatene umiddelbart, og du kan lettere spore hva en worker gjorde i det øyeblikket.»
Sensorer vil definitivt forbedre mulighetene vi har, for eksempel ved å gjøre det mulig å iverksette kontrolltiltak i det øyeblikket eksponeringen inntreffer (såkalt risikostyring i sanntid). Det er imidlertid også noen forbedringer som er mulige. TNOs forskning viser at sensorer gir konsistente og korrekte resultater for målinger over tid, men - som alle målesystemer - har de en viss usikkerhet (se figuren nedenfor). Denne usikkerheten er forskjellig for hvert stoff. Sander forklarer: «For øyeblikket forsker vi på Sveiserøyk. Vi ønsker å finne den nøyaktige usikkerheten og kalibrere sensorene for dette stoffet, med håp om at de kalibrerte sensorene kan brukes til samsvarstesting. Akkurat nå kan ikke én sensor brukes til mange forskjellige stoffer.»
Hvis du ønsker å måle et spesifikt stoff nøyaktig, kan sensoren kalibreres for det aktuelle stoffet. «Dette gir deg et personlig verktøy som du kan bruke når du vil, på ulike områder i bedriften. Dette er en stor fordel sammenlignet med det filterbaserte systemet, som vanligvis bare brukes til omtrent fem målinger per år for hele bedriften, på grunn av de store analysekostnadene. Det skal representere alle workers, men det gjør det ofte ikke.»
Retningslinjer for svevestøvsensorer på arbeidsplassen
TNO har publisert en veiledning, tilgjengelig på engelsk og nederlandsk, for å hjelpe yrkeshygienikere med å bruke rimelige sensorer for svevestøv (PM) på riktig måte. Veiledningen forklarer hva svevestøvsensorer kan og ikke kan gjøre, hvordan man velger en sensor, hvordan man tolker dataene, og hvordan man gjennomfører målingene.
