Målet med denne løsningen var å finne en ikke-kjemisk beskyttelse mot insekter som er akseptabel både økonomisk og miljømessig for alle interessenter som er involvert i skogbrukssektoren i Sverige.

Målgruppe og omgivelser

Målgruppen for denne løsningen var arbeidere i den svenske skogbrukssektoren som arbeidet med skadelige plantevernmidler (kjemikalier). Disse kjemikaliene er vanligvis forebyggende insektmidler, som syntetiske pyretroider og neonikotinoider, og ble brukt for å hindre insekter i å spise av barken på unge treplanter. De har sterke effekter på en lang rekke insekter, og de har en skadelig effekt på arbeidernes helse. Disse kjemikaliene er ikke klart klassifisert som kreftfremkallende, men de er forbundet med alvorlige helseskader, blant annet rennende øyne og nese, luftveisproblemer, hudproblemer og allergier. Selv om disse plantevernmidlene brukes over hele verden, var problemet i Sverige at det meste av arbeidet var sesongbetont, det vil si i sommersesongen, og at arbeiderne håndterte de ferdigbehandlede treplantene uten verneklær på grunn av de høye temperaturene i sommersesongen.

Trinn

1. Identifisering av problemet med plantevernmidler i fornyelse (1992). Det var da spørsmålet om bruk av insektmidler for første gang ble en del av samfunnskalenderen i Sverige.
2. Seminar med oppfinnere og forskere for å beskrive problemet (1993). Etter seminaret utviklet forskerne over 50 beskyttelsesinnretninger, som ble testet i årenes løp. Det var imidlertid bare et fåtall av disse innretningene som viste seg å være potensielt nyttige, og resultatene var ikke overbevisende. Hovedproblemet var at insektene var ganske motstandsdyktige, mens treplantene ikke var det. En aggressiv løsning mot insektene ville derfor også drepe treplantene.
3. For å få fortgang i prosessen med å finne en mer bærekraftig og effektiv løsning, ble Komiteen for beskyttelse av frøplanter opprettet (1998). Alle relevante interessenter i Sverige som var opptatt av problemet med insektmidler og treplanter, ble medlemmer av komiteen, og oppgavene ble fordelt. Skogforsk (Skogbrukets forskningsinstitutt) tok for eksempel på seg de administrative og økonomiske oppgavene, samt noen forskningsoppgaver. Landbruksuniversitetet stod for det meste av forskningen og kom med den endelige løsningen på problemet. Andre interessenter, som Skogsstyrelsen og skogselskapene, sørget for at komiteen holdt seg på sporet og bidro på alle mulige måter i arbeidet med å finne en løsning. Alle interessentene er avbildet på bildet nedenfor.
4. Nøkkelen til å finne en løsning sammen var at alle interessentene fra dag én hadde samme mål for øyet: å finne en løsning på bruken av insektmidler i det svenske skogbruket. Andre aktører som ønsker å gå inn i en lignende prosess for å finne en løsning på kjemikaliebruken i skogbruket, kan også inkludere miljøaktører, som for eksempel Forest Stewardship Council (FSC). I dette prosjektet ble ikke FSC eller andre miljøaktører inkludert, ettersom de andre aktørene tok på seg dette ansvaret og FSC ikke var til stede i Sverige på det aktuelle tidspunktet.
5. Løsningen: I 2001 fant man en løsning. Planen var å legge en bestemt type vannbasert lim på stenglene til plantene, og deretter spraye en veldig fin sand på limet. Dette fungerer fordi insektene ikke liker å få sand i munnen, og derfor holder seg unna plantene. I 2002 ble løsningen patentert.
6. For å gjøre denne løsningen lønnsom og tilgjengelig i stor skala, ble det utviklet en maskin for å levere lim og sand. Denne maskinen, Conniflex, kom på markedet i 2009, og den har blitt stadig mer brukt i perioden 2010-2015. Antallet angrepne planter synker år for år, og det samme gjør bruken av insektmidler. En viktig rolle i denne fasen av prosjektet spilte FSC, som økte presset på selskapene for å redusere bruken av kjemikalier i skogbruket og finne alternative løsninger.

Finansiering

Ved komiteens oppstart (1998) ble det anslått at det årlige budsjettet for dette prosjektet var på ca. 320 000 euro. Prosjektet skulle løpe over en periode på fem år. Mesteparten av finansieringen ble skaffet til veie ved å inngå en avtale med alle skogplanteskoler om å betale 0,03 eurocent per insektmiddelbehandlet frøplante. Ettersom det tok mye lenger tid å finne en løsning på problemet enn først antatt, måtte kontrakten med skogplanteskolene fornyes flere ganger. De siste kontraktene ble skrevet for perioden 2010-2014. De totale kostnadene er anslått til ca. 6 millioner euro siden prosjektstart.

Erfaringer

1. For å utvikle løsninger som kan sammenlignes med den som er beskrevet her, er det viktig å identifisere problemet og interessentene, og å komme til enighet med alle interessentene om hva som er problemet.
2. Det kan være en utfordring å finansiere slike prosjekter, men det finnes kreative løsninger. I dette prosjektet ble flere av disse løsningene benyttet, for eksempel en pris per enhet, som generelt er attraktiv på grunn av den lave satsen for bedrifter, og en kombinasjon av flere finansieringskilder, det vil si forskningsmidler, offentlige midler og bedriftsmidler.
3. Interessentenes rolle og innflytelse i den samfunnsmessige og politiske konteksten kan brukes til å drive lobbyvirksomhet for løsningen din.