STOP følger et hierarki av kontroll. For kreftfremkallende stoffer er det bare tillatt å gå et trinn ned i hierarkiet når tekniske begrensninger hindrer deg i å eliminere eksponeringen helt. Her vil vi fokusere på det tredje nivået, O for organisatoriske tiltak. Vurder S og T før O. Vær også oppmerksom på at en kombinasjon av tiltak kan brukes.
Organisatoriske tiltak består av organisatoriske metoder og prosedyrer, interne retningslinjer og regelmessige kontroller for å verifisere gjennomføringen av disse, inkludert vedlikeholdsplaner. De organisatoriske tiltakene som skal iverksettes, bør blant annet ta hensyn til arbeidsplassens særegenheter, arbeidstakerens kunnskap, utstyret, arbeidsoppgavene og omgivelsene.
Hva bør man ta hensyn til når man vurderer hvilke(t) tiltak som skal iverksettes:
- Identifiser alle arbeids- og sosiale områder
- Vurder type og nivå av eksponering for hvert av arbeidsområdene
- Identifiser hvilke medarbeidere som trenger tilgang til hvert arbeidsområde
- Vurder hvor lang tid den enkelte medarbeider i gjennomsnitt trenger å bruke på hvert arbeidsområde
- Få en beskrivelse av hvert enkelt tiltak, dets egnethet, effekt og effektivitet, og vurder den mulige kombinerte effekten av ulike tiltak for å forbedre risikokontrollen
- Krav til vedlikehold
Noen organisatoriske tiltak som bør vurderes
Begrensning av tilgangen til risikoområder
Arbeidsgivere må ta hensyn til resultatene av risikovurderingen og begrense tilgangen til visse arbeidsområder, og kun gi adgang til de arbeidstakerne som er pålagt å være der. Fysiske barrierer kan settes opp for å begrense arbeidstakernes tilgang, for eksempel dører som krever autorisasjon. Skilt kan brukes til å identifisere slike områder.
Et annet viktig aspekt er å begrense tiden arbeidstakerne tilbringer i det aktuelle arbeidsområdet. Dette kan gjøres ved å rotere arbeidsoppgavene som arbeidstakeren må utføre, eller ved å begrense antall timer per skift.
Når du utformer planløsningen, må du sørge for å ta hensyn til alle områder, f.eks. plasseringen av fellesområder (som kantine, garderober eller hvileområder) i forhold til arbeidsområdene. Arbeidsområdene bør ikke ha direkte forbindelse med sosiale områder.
Hygiene og individuell beskyttelse
I arbeidsområder der det er fare for forurensning, må du iverksette tiltak for å sikre at:
- Alle kjemikalier på arbeidsplassen er behørig merket, og det finnes tilstrekkelige advarsels- og sikkerhetsskilt og signaler
- Arbeidsplassen holdes ren og organisert
- Arbeiderne ikke spiser, drikker og røyker her
- Arbeidstakerne er utstyrt med egnede verneklær eller annen egnet spesialbekledning
- Separate oppbevaringsplasser for arbeids- eller verneklær og for vanlige klær
- Arbeidstakerne har tilgang til egnede og tilstrekkelige vaske- og toalettfasiliteter
- Verneutstyret oppbevares på et avgrenset sted
- Helseovervåking organiseres, og at resultatene av den tas i betraktning
Interne retningslinjer kan definere hvor arbeidstakerne har lov til å spise, drikke eller røyke. Videre kan disse retningslinjene fastsette prosedyrene som arbeidstakerne må følge når det gjelder verneutstyret de trenger, det vil si hvordan de skal bruke, rengjøre, vedlikeholde og oppbevare det på riktig måte.
Enkle hygienetiltak kan inkluderes for å minne arbeidstakerne på viktigheten av dem. For eksempel at de skal vaske hendene før de spiser, rengjøre føttene når de går inn og ut av lokalene, og definere hvilke veier de ansatte må gå for å få tilgang til enkelte kontaminerte arbeidsområder.
Informasjon og opplæring for arbeidstakere
Arbeidsgiverne må sørge for at arbeidstakerne blir gjort kjent med resultatene fra risikovurderingen, blant annet om kjemikaliene som brukes, deres farlige egenskaper og hvordan de skal bruke sikkerhetsdatabladene, det vil si om førstehjelpstiltak eller eksponeringskontroll/personlig beskyttelse.
Videre bør arbeidstakerne få klare instruksjoner om tiltakene, for eksempel tekniske tiltak, interne retningslinjer eller prosedyrer for sikkerhetsarbeid, om mulig med illustrasjoner, skjemaer eller videoer.
- Det bør tas hensyn til arbeidstakernes arbeidsoppgaver og kunnskapsnivå, og språket og innholdet i informasjonen og opplæringen som gis, bør tilpasses deretter.
- Informasjon og opplæring av arbeidstakere bør gis regelmessig, og må oppdateres når forholdene endrer seg.
- Avhengig av hvilken type informasjon/opplæring du trenger, kan du tilby den internt og/eller hente inn ekstern ekspertise.