STOP-prinsippet beskriver prioriteringsrekkefølgen for vernetiltak. Arbeidsgiveren må følge denne prioriteringsrekkefølgen når vernetiltak skal fastsettes og iverksettes. Her vil vi fokusere på det første nivået, S for substitusjon. Vennligst vurder S først. Vær også oppmerksom på at en kombinasjon av tiltak kan brukes.

Det kan være utfordrende å erstatte kreftfremkallende stoffer. Et teknisk likeverdig alternativ må være tilgjengelig og gjennomførbart. Risikoen fra alternativet må være lavere enn fra det kreftfremkallende stoffet som erstattes. Hvis en evaluering ikke tillater å erstatte et bestemt kreftfremkallende stoff, må årsakene til dette dokumenteres på en åpen måte.

Generelt sett reduserer vellykket substitusjon risikoen for de ansatte og gir arbeidsgivere mulighet til å iverksette mindre krevende risikohåndteringstiltak. Når eksponeringen for et kreftfremkallende stoff elimineres helt, vil det ikke være behov for et eksponeringsregister eller for å lagre det i opptil 40 år. Det kan redusere kostnadene, f.eks. til sikkerhetsutstyr, avfall og medisinske undersøkelser. Fremfor alt vil substitusjon være til fordel for arbeidernes helse.

Ved vurdering av substitusjon,

• Sjekk de juridiske forpliktelsene som kan begrense bruken av det kreftfremkallende stoffet. Et eksempel er godkjenning i henhold til REACH.
• Identifiser de kreftfremkallende stoffene med høyest risiko på arbeidsplassen, og vurder dem først.
• Finn ut om det kreftfremkallende stoffet som brukes, har en funksjon i den endelige blandingen eller artikkelen. I så fall er disse kreftfremkallende stoffene vanligvis vanskeligere å erstatte, og det kan kreve en ny utforming av blandingen eller artikkelen eller mer omfattende endringer i hele produksjonsprosessen.
• Finn ut hvilke kriterier kunden virkelig trenger, og hvor disse kriteriene er fleksible slik at de kan endres.
• Sett opp kriterier for substitusjon som er relevante for deg og din virksomhet. Vær oppmerksom på at et mye tryggere alternativ ikke bør velges bort bare på grunn av kostnadene.
• Identifiser hvem som må involveres i leverandørkjeden.
• Samle informasjon om tilgjengelige alternativer og ta informerte beslutninger. Løsninger kan allerede være tilgjengelige.
• Ta hensyn til bærekraftsaspekter, f.eks. karbonavtrykk, klimagassutslipp og resirkulerbarhet, som blir stadig viktigere.
• Et alternativ trenger ikke å være en universalløsning. I stedet bør man vurdere en kombinasjon av flere typer tiltak.

Noen tiltak du bør vurdere

Alternative stoffer eller blandinger

Ofte er det enklere å implementere substitusjon med et alternativt stoff eller en blanding i allerede etablerte produksjonsprosesser, og det krever kanskje bare små justeringer. Unngå imidlertid beklagelig substitusjon ved å erstatte med alternativer innenfor samme kjemiske gruppe og med en lignende toksikologisk profil. Informasjon om kjemiske egenskaper, f.eks. damptrykk, og klassifisering er tilgjengelig i sikkerhetsdatabladet fra leverandøren og i egne kjemiske databaser, f.eks. hos ECHA.

Eksempel: krom (III) i stedet for krom (VI) i overflatebehandling av dekorativ forkromming.

Tekniske alternativer

Tekniske alternativer oppnår det samme resultatet med en annen prosess. For eksempel ved å bruke en fysisk prosess i stedet for en kjemisk prosess. Endring av prosesser krever ofte bruk av alternative stoffer. Egenskapene til det endelige produktet eller materialet kan også endres.

Eksempel: fysisk dampavsetning (PVD) i stedet for forkromming med krom (VI) for visse bruksområder.

Funksjonelle alternativer

Å sette fokus på funksjonen i den endelige blandingen eller artikkelen kan bidra til å vurdere et bredere spekter av alternativer, men det kan kreve redesign. En spesifikk funksjon kan leveres med et alternativ så lenge det er plausibelt og gjennomførbart.

Eksempel: erstatte overflatebehandling med krom (VI) med beskyttelse av overflaten med voks eller polish, for å forhindre rask korrosjon ved eksponering for oksygen og vann.