I EU anslås det at rundt 2,1 millioner arbeidstakere potensielt kan bli eksponert for hydrazin. De viktigste eksponeringsveiene for hydrazin er innånding, svelging og hudkontakt. Hydrazin er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1B i henhold til CLP, noe som betyr at stoffet kan forårsake kreft hos mennesker. Det kan øke risikoen for kreft i lunger, tykktarm, nese og lever.

Hvor risiko oppstår

Hydrazin brukes i produksjon av legemidler, landbrukskjemikalier, som kjemisk blåsemiddel, i maling, trykkfarger og organiske fargestoffer, polyuretanbelegg og klebemidler. I tillegg har hydrazin flere direkte anvendelser som oksygenfjerner, korrosjonsinhibitor, reduksjonsmiddel og drivmiddel. Eksponering skjer hovedsakelig på arbeidsplassen og er dokumentert i papir-, dekk-, militær- og romfartsindustrien, der hydrazin enten produseres eller håndteres, for eksempel som rakettdrivstoff og ved etterfylling av kampfly.

Mer om stoffet

Hydrazin er en fargeløs, oljeaktig væske ved romtemperatur med en gjennomtrengende ammoniakklignende lukt. Væsken og dampen er brannfarlig. Den er blandbar med metyl-, etyl-, propyl- og butylalkoholer, svakt blandbar med hydrokarboner og halogenerte hydrokarboner, og uløselig i kloroform og eter. Det brukes først og fremst som et kjemisk mellomprodukt for å produsere landbrukskjemikalier (f.eks. plantevernmidler) og kjemiske blåsemidler, polymertilsetninger, polymerer, fargestoffer og aktive farmasøytiske ingredienser. Det er også kjent som korrosjonshemmer, som flussmiddel for lodding, som kjemikalie for vannbehandling og som rakett- og satellittdrivstoff.

Farer som kan oppstå

Hydrazin er kjent for å være giftig ved hudkontakt, innånding og svelging. Symptomene på akutt (kortvarig) eksponering for høye nivåer av hydrazin kan omfatte irritasjon av øyne, nese og hals, svimmelhet, hodepine, kvalme, lungeødem, kramper og koma hos mennesker. Akutt eksponering kan også skade leveren, nyrene og sentralnervesystemet hos mennesker. Væsken er etsende for hud og øyne og kan gi dermatitt ved hudkontakt.

Langvarig eksponering kan forårsake lunge-, tykktarm-, nese- og leverkreft.

Hva du kan gjøre

Substitusjon er mulig for visse bruksområder, f.eks. som korrosjonsbeskyttelse og oksygenbindende middel i varmtvanns-/dampsystemer eller som flussmiddel. Det finnes ulike formuleringer som erstatning på markedet. De beste kontrolltiltakene omfatter lukkede prosesser. Spesifikke dosepumpesystemer kan bidra til å unngå direkte eksponering. Videre er punktavsug og generell ventilasjon vanlige tiltak. Etter at disse tekniske løsningene er uttømt, er det viktig å innføre arbeidsrutiner som å gi de ansatte informasjon om farer og opplæring, sørge for øyedusjer og nøddusjer, vaske kroppsdeler etter endt arbeidsskift og forby spising, røyking og drikking i områder der det håndteres kjemikalier. Utfør kontinuerlige eksponeringsmålinger, slik at man vet når det bør iverksettes tiltak. Undersøk om arbeidstakerne rapporterer tidlige symptomer. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering.

Personlig verneutstyr bør bestå av maske, briller, ugjennomtrengelige hansker og klær. Personlig verneutstyr (PVU) bør bare brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er innført. Det er rapportert at god praksis og bruk av egnet personlig verneutstyr er vanlige tiltak i landbruksnæringen.

Kilder: BAuA, CLP, ECHA, IARC, KOM, SCOEL, US EPA