Nesten 47 millioner arbeidstakere i EU kan ha vært utsatt for minst én risikofaktor for kreft i løpet av sin siste arbeidsuke, ifølge Workers’ Exposure Survey (WES) om risikofaktorer for yrkesrelatert kreft i Europa, utført av Det europeiske arbeidsmiljøbyrået (EU-OSHA). Undersøkelsen viser at det er betydelige mangler i forebyggingen, og understreker det presserende behovet for målrettede, evidensbaserte tiltak for å beskytte workernes helse og redusere byrden av yrkesrelatert kreft i hele Europa.
Eksponeringsrater og forskjeller mellom worker
- De vanligste eksponeringene er: ultrafiolett solstråling, eksosutslipp fra dieselmotorer, Benzen, Respirabelt krystallinsk silika og Formaldehyd.
- I motsetning til eksponering for andre industrikjemikalier er eksponering for formaldehyd mer utbredt blant den yrkesaktive befolkningen (6,4 % av alle workers er sannsynligvis eksponert). Omstendighetene for denne eksponeringen er ganske forskjellige, for eksempel ved arbeid med lim eller kryssfiner, under Brannkonstabel eller ved åpning av fraktcontainere.
- Eksponering for trestøv skiller seg ut blant kreftrisikofaktorene i undersøkelsen: Halvparten av de berørte workerne opplevde høy eksponering i løpet av den siste arbeidsuken (1,6 % av alle arbeidere).
- Omtrent 11,1 % av Ansatte opplever høy eksponering for minst ett av de 24 stoffene som er undersøkt.
- Multippel eksponering er også vanlig: 26,1 % av workerne var sannsynligvis eksponert for minst to kreftrisikofaktorer i løpet av samme uke.
- Eldre workers har en tendens til å være utsatt for flere risikofaktorer, men på lavere nivåer sammenlignet med andre workers.
- Selvstendig næringsdrivende og midlertidig ansatte er ofte utsatt for høyere eksponering, og eksponeringsmønstrene varierer også mellom menn og kvinner avhengig av sektor og type arbeid.
Forebygging og kontrolltiltak
Undersøkelsen, som ble gjennomført mellom september 2022 og februar 2023 i seks EU-land, undersøker også hvordan arbeidsplassene håndterer eksponeringsrisiko. Bruken av kontrolltiltak som ventilasjon, lukkede systemer og Personlig verneutstyr (PVU) varierer mye. Noen sektorer, inkludert kjemiske laboratorier, rapporterer om konsekvent bruk av tekniske kontrolltiltak. I mange andre sektorer brukes kontrolltiltak bare av og til eller ikke i det hele tatt. For eksempel rapporterte mer enn to tredjedeler av workerne som var eksponert for avgasser fra dieselmotorer i forbindelse med vedlikehold av kjøretøy, at de ikke iverksatte beskyttelsestiltak.
Disse funnene understreker behovet for bedre og mer konsekvent implementering av tekniske, organisatoriske og personlig verneutstyr (PVU), i tråd med det etablerte forebyggingshierarkiet.
