I 2024 utstedte EU-kommisjonen Critical Raw Material Act (CRMA) for å etablere «et rammeverk for å sikre en sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer og endre forordninger (EU)«. På denne listen over kritiske og strategiske råvarer finner vi blant annet kobolt, nikkelforbindelser og beryllium, som er kreftfremkallende stoffer.
Det er behov for kritiske råvarer til den grønne og digitale omstillingen, samt til forsvar og romfart. Målet med CRMA er «å styrke vår langsiktige konkurranseevne» og «å opprettholde vår åpne strategiske autonomi i et geopolitisk miljø i rask endring og med stadig større utfordringer». Referansepunktene for 2030:
- Utvinning i EU: Minst 10 % av EUs årlige forbruk til utvinning
- Bearbeiding i EU: Minst 40 % av EUs årlige forbruk til foredling
- Gjenvinning i EU: Minst 15 % av EUs årlige forbruk skal gå til resirkulering
- Eksterne kilder: Ikke mer enn 65 % av EUs årlige forbruk av hvert strategisk råstoff på noe relevant foredlingsstadium fra ett enkelt tredjeland
(kilde: faktaark European Critical Raw Materials Act - EU-kommisjonen)
Håndteres med forsiktighet
Disse målene innebærer en fortsatt håndtering og behandling av kreftfremkallende stoffer i hele livssyklusen. Nikkelforbindelser er kreftfremkallende kategori 1A (kreftfremkallende for mennesker), kobolt og koboltforbindelser samt beryllium og berylliumforbindelser er kreftfremkallende kategori 1B (sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker). Vi dekker disse stoffene i våre faktaark fordi de samtidig er av høy relevans på europeiske arbeidsplasser. Grenseverdier for Nikkelforbindelser og Beryllium og Berylliumforbindelser er allerede etablert, og verdien for Kobolt og Koboltforbindelser er på vei. Hvis de kreftfremkallende stoffene håndteres med adekvate risikoreduserende tiltak i henhold til resultatene av risikovurderingen, kan de kreftfremkallende egenskapene kontrolleres.
Hvis disse stoffene forekommer i arbeidsmiljøet, for eksempel ved innsamling, resirkulering eller behandling, må følgende tiltak iverksettes:
- Eksponeringen bør reduseres ved hjelp av tekniske tiltak (f.eks. bruk i tette systemer, lokal avtrekksventilasjon der utslipp kan forekomme).
- Bruk kun støvsuger eller våtrengjøring av utstyr og arbeidsflater (maskiner, gulv).
- Utfør kontinuerlig korrekte eksponeringsmålinger, slik at du vet når du bør iverksette tiltak.
- Undersøk om arbeiderne rapporterer om noen symptomer.
- Gjør arbeiderne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering.
- Gi arbeiderne opplæring i farer, sikker arbeidspraksis og effektive hygienetiltak.
- Suppler med personlig verneutstyr (PVU) der kontroller ikke er tilstrekkelige til å redusere eksponeringen under grenseverdiene.
- Det anbefales å involvere en bedriftslege.
Du finner mer spesifikk informasjon om disse stoffene i faktaarkene:
Les mer om dette:
