Facts om Nikkelforbindelser

Ifølge de nyeste estimatene fra 2019 er rundt 80 000 arbeidstakere i EU utsatt for luftbårne gasser, støv og tåke som inneholder nikkel og nikkelforbindelser.

Nikkelforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1A, noe som betyr at de er påvist å forårsake kreft hos mennesker. Metallisk nikkel er klassifisert av IARC som kreftfremkallende stoff i gruppe 2B, altså muligens kreftfremkallende for mennesker. Eksponering skjer gjennom innånding, svelging eller hudkontakt. I tillegg oppstår hudplager og luftveissymptomer etter eksponering for nikkel og nikkelforbindelser. Det er økt risiko for lunge- og nesekreft ved eksponering for støv fra nikkelraffinerier og nikkel-subsulfid.

Hvor risiko oppstår

Nikkel, i form av ulike legeringer og forbindelser, har vært i utbredt kommersiell bruk i over 100 år. Nikkelforbindelser og metallisk nikkel har mange industrielle og kommersielle anvendelser, blant annet i rustfritt stål og andre nikkellegeringer, katalysatorer, batterier, pigmenter og keramikk. De fleste arbeidstakere som utsettes for nikkel og nikkelforbindelser i EU, arbeider innen produksjon av metallvarer og maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted. Yrkesmessig eksponering er vanlig for arbeidstakere som arbeider med smelting, sveising, støping, sprøytemaling og sliping av nikkel, nikkelforbindelser og nikkelholdige materialer.

Mer om stoffet

Nikkel er et sølvhvitt metallisk grunnstoff som finnes i jordskorpen. Stoffet forekommer naturlig i miljøet i små mengder. Nikkel kan kombineres med andre grunnstoffer og danne nikkelforbindelser. På grunn av sine unike egenskaper har nikkel mange industrielle bruksområder. Det meste av nikkelet brukes i metalllegeringer fordi det gir nyttige egenskaper, som korrosjonsbestandighet, varmebestandighet og hardhet.

Det gjelder bindende EU-grenseverdier for yrkesmessig eksponering på 0,01 mg/m³ for den respirable fraksjonen og 0,05 mg/m³ for den inhalerbare fraksjonen (begge TWA).

Farer som kan oppstå

Yrkesmessig eksponering for nikkel skjer hovedsakelig gjennom innånding av støvpartikler og røyk eller gjennom hudkontakt. Akutt eksponering for høye nikkelkonsentraser ved innånding kan forårsake alvorlige skader på lunger og nyrer. Langvarig eksponering for støv fra nikkelraffinerier medfører økt risiko for lunge- og nesekreft blant arbeidskolleger ved nikkelraffinerier. Kronisk hudeksponering for nikkel kan føre til dermatitt med symptomer som tørr, irritert eller kløende hud. Kronisk innånding av metallisk nikkel og vannuoppløselige nikkelforbindelser kan føre til luftveissymptomer, inkludert nedsatt lungefunksjon og bronkitt. Kronisk innånding av oppløselige nikkelforbindelser kan føre til astma.

Tiden fra eksponering for nikkel til kreftsymptomer oppstår varierer fra 13 til 24 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å bytte ut produktene med nikkel-frie eller nikkelreduserte alternativer. Dersom det ikke er mulig å bytte ut nikkelholdige produkter, bør eksponeringen for nikkel reduseres ved hjelp av tekniske tiltak. Gjennomfør kontinuerlig korrekte eksponeringsmålinger, slik at man vet når det er nødvendig å iverksette tiltak. Undersøk om arbeidstakerne melder fra om tidlige symptomer. Hold arbeidstakerne kontinuerlig oppdatert om virkningene av eksponering. I tillegg bør arbeidstakerne få opplæring i farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Suppler dette med Personlig verneutstyr (PVU) der gjennomførbare tiltak ikke er tilstrekkelige til å redusere eksponeringen til under eksponeringsgrensene.

Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er blitt presentert. Siden metallisk nikkel og enkelte Nikkelforbindelser kan forårsake hudsensibilisering, bør hudkontakt unngås i størst mulig grad. Dersom dette ikke er mulig, bør det iverksettes tiltak for å minimere hudkontakt.