Ifølge de siste anslagene er 27 600 arbeidstakere i EU potensielt eksponert for 1,3-butadien (1,3-BD). Data fra 1990-1993 indikerte at ca. 31 600 arbeidstakere var eksponert. Eksponeringen skjer hovedsakelig gjennom innånding. 1,3-BD har en harmonisert klassifisering som kreftfremkallende kategori 1A (stoffer som er kjent for å ha et kreftfremkallende potensial for mennesker, hovedsakelig basert på dokumentasjon fra mennesker) i henhold til CLP -forordningen. De viktigste kreftfremkallende effektene er leukemi og lymfom).

Hvor risiko oppstår

1,3-butadien brukes først og fremst i produksjonen av syntetisk gummi (inkludert styren-butadiengummi), termoplastiske harpikser, lateks og som kjemisk mellomprodukt (i produksjonen av neopren til bilindustrien og industrielle gummivarer, i produksjonen av metylmetakrylat-butadien-styren-polymer, som brukes som PVC-forsterkningsmiddel, og i produksjonen av adiponitril (en forløper for nylon)).

Den viktigste yrkesmessige eksponeringen skjer i produksjonsanlegg for 1,3-BD-monomer og i styren-1,3-BD-baserte gummi-/polymerfabrikker. Yrker med høy eksponeringsrisiko er blant annet prosessteknikere ved lossing, i tankanlegget og i rense-, polymerisasjons- og reaksjonsområdene, laboratorieteknikere og vedlikeholdsteknikere.

I tillegg kan arbeidstakere bli eksponert for 1,3-BD fra produktstrømmer fra petroleumsraffinerier eller røyk som oppstår under elektrokirurgi.

Mer om stoffet

1,3-BD er en fargeløs gass som produseres ved dampkrakking av parafinholdige hydrokarboner. Utslipp av 1,3-BD til miljøet skjer også fra kilder som bileksos, sigarettrøyk, røyk fra vedfyring og forbrenning av gummi og plast. 1,3-BD er ikke kjent for å forekomme i stor utstrekning som et naturlig produkt.

Farer som kan oppstå

Det største potensialet for yrkesmessig eksponering for 1,3-BD er via innånding. Eksponering gjennom inntak av mat og drikkevann forventes å være svært lav, forutsatt at det tas passende grunnleggende hygienetiltak. Akutt eksponering for 1,3-BD kan forårsake døsighet eller svimmelhet. Kronisk eksponering for 1,3-BD er forbundet med økt risiko for hemato-lymfopoietisk kreft (dvs. leukemi og/eller lymfom).

Hva du kan gjøre

Substitusjon bør vurderes i applikasjoner der det er mulig. Hvis alternativer ikke er tilgjengelige, eller hvis 1,3-BD kan forekomme som biprodukt, må det utføres regelmessige eksponeringsvurderinger, slik at man vet når tiltak bør iverksettes.

Det finnes flere måter å redusere eksponeringen for 1,3-BD på. Den foretrukne tilnærmingen er å bruke tekniske kontrolltiltak som lokal avtrekksventilasjon og prosessendringer. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan andre tiltak iverksettes, blant annet krav om åndedrettsvern der ventilasjon ikke er mulig, krav om at arbeiderne må dusje og skifte til vanlige klær før de forlater anlegget, og utdeling av vernebriller og sprutskjold etter behov.

I tillegg er det viktig å gi arbeidstakerne opplæring i risiko, sikker arbeidspraksis og effektive hygienetiltak. Personlig verneutstyr bør bare brukes som en siste utvei, etter at alle mulige tekniske og organisatoriske løsninger er tatt i bruk.

Referanser: RAC, IARC, ATSDR, NFA, OSHA, COM