Facts om 1,3 Butadien

Ifølge de nyeste estimatene er 27 600 arbeidstakere i EU potensielt utsatt for 1,3 Butadien (1,3-BD). Data fra 1990–1993 tyder på at omtrent 31 600 arbeidstakere var utsatt. Eksponeringen skjer hovedsakelig gjennom innånding. 1,3-BD har en harmonisert klassifisering som kreftfremkallende stoff kategori 1A (stoffer som er kjent for å ha kreftfremkallende potensial for mennesker, hovedsakelig basert på bevis fra mennesker) i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (CLP-forordningen). De viktigste kreftfremkallende effektene er leukemi og lymfom.

Hvor risiko oppstår

1,3 Butadien brukes hovedsakelig i produksjonen av syntetisk gummi (blant annet styren-butadien-gummi), termoplastiske harpikser, lateks og som et kjemisk mellomprodukt (i produksjonen av neopren til bil- og industrigummiprodukter, i produksjonen av metylmetakrylat-butadien-styren-polymer, som brukes som et PVC-forsterkningsmiddel, og i produksjonen av adiponitril (en nylonforløper)).

Den viktigste yrkesmessige eksponeringen forekommer i produksjonsanlegg for 1,3-BD-monomer og i anlegg for produksjon av gummi/polymerer basert på styren-1,3-BD. Yrker med høy eksponeringsrisiko omfatter prosessteknikere som arbeider med lossing, i tankparken og i rense-, polymeriserings- og reaksjonsområdene, samt laboratorieteknikere og vedlikeholdsteknikere.

I tillegg kan arbeidstakere bli utsatt for 1,3-BD fra produktstrømmer i oljeraffinerier eller fra røyk som dannes ved bruk av elektrokirurgi.

Mer om stoffet

1,3-BD er en fargeløs gass som dannes ved dampkrakking av parafinholdige hydrokarboner. Utslipp av 1,3-BD til miljøet stammer også fra kilder som bileksos, sigarettrøyk, røyk fra vedfyring og forbrenning av gummi og plast. 1,3-BD forekommer ikke i naturen i noen særlig utbredt grad.

Farer som kan oppstå

Den største risikoen for yrkesmessig eksponering for 1,3-BD er ved innånding. Eksponering gjennom inntak av mat og drikkevann forventes å være svært lav, dersom man følger grunnleggende hygienetiltak. Akutt eksponering for 1,3-BD kan forårsake døsighet eller svimmelhet. Kronisk eksponering for 1,3-BD er forbundet med økt risiko for hematologisk-lymfopoietisk kreft (dvs. leukemi og/eller lymfom).

Hva du kan gjøre

Erstatning bør vurderes i bruksområder der dette er mulig. Dersom det ikke finnes alternativer, eller dersom 1,3-BD kan oppstå som et biprodukt, bør det gjennomføres regelmessige eksponeringsvurderinger, slik at man vet når det er nødvendig å iverksette tiltak.

Det finnes flere måter å redusere eksponeringen for 1,3-BD på. Den foretrukne tilnærmingen er å benytte tekniske tiltak som lokal avtrekksventilasjon og prosessendringer. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan andre tiltak iverksettes, herunder krav om åndedrettsvern der ventilasjon ikke er mulig, krav om at arbeidstakere dusjer og skifter til vanlige klær før de forlater anlegget, samt utdeling av vernebriller og sprutskjold til arbeidstakere etter behov.

I tillegg er det viktig å gi arbeidstakerne opplæring i risikoer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei, etter at alle mulige tekniske og organisatoriske tiltak er iverksatt.

Referanser: RAC, IARC, ATSDR, NFA, OSHA, COM