I Europa er anslagsvis 36 millioner arbeidstakere eksponert for naturlig ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra solen og rundt 1 million for UV-stråling fra kunstige kilder. Eksponering for UV-stråling påvirker først og fremst huden og øynene. Både sol- og kunstig UV-stråling er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (IARC gruppe 1). Overdreven UV-eksponering fører til solbrenthet og betennelse i hornhinne og bindehinne etter noen timers forsinkelse. Grå stær og ulike typer hudkreft kan utvikle seg etter mange års UV-eksponering. I Europa rapporterte IARC om mer enn 470 000 nye tilfeller av hudkreft (melanom og ikke-melanom) i 2022.

Hvor risiko oppstår

Alle som arbeider utendørs, f.eks. i jord- og skogbruk, i bygg- og anleggsbransjen eller innen skipsfart, er spesielt utsatt for UV-stråling fra solen. Men også arbeidstakere som bare arbeider delvis utendørs, for eksempel i bud-, politi- og redningstjenesten, i utdanningssektoren og i gastronomien, er utsatt for risiko som følge av UV-stråling fra solen. Arbeidsaktiviteter som kan ledsages av kunstig UV-stråling, omfatter for eksempel sveising eller skjæring med lysbue eller laser, materialtesting, UV-desinfeksjon (næringsmiddelindustri, vannbehandling) eller industriell herding av maling.

Mer om faren

UV-stråling med bølgelengder mellom 100 og 400 nm er verken synlig eller merkbar på annen måte. Ikke alle UV-bølgelengder har samme biologiske effekt, men det må tas hensyn til hudens og øynenes relative spektrale følsomhet. Derfor er det særlig UV-B-stråling (280-315 nm) som utgjør en risiko for solbrenthet. UV-A-stråling (315-400 nm) fører blant annet til aldring av huden og rynker.

Solens UV-C-stråling (100-280 nm) absorberes fullstendig av ozonlaget i stratosfæren og når derfor ikke jordoverflaten. Kunstig UV-C-stråling kan imidlertid forekomme, for eksempel under lysbuesveising og desinfeksjon (typisk med en bølgelengde på 254 nm) eller ved bruk av visse laserkilder. Kunstig UV-C-stråling absorberes delvis av luft, noe som fører til ozondannelse.

Farer som kan oppstå

UV-stråling virker først og fremst på hud- og øyeoverflater, men er også kjent for å undertrykke immunforsvaret. Akutt, overdreven eksponering for UV-stråling kan føre til smertefull, men reversibel betennelse i hornhinnen og bindehinnen, noe som føles som «sand i øyet», samt inflammatorisk rødme i huden (erytem, synonymt med solbrenthet). Langvarig høy UVR-eksponering øker risikoen for å utvikle både hvit (ikke-melanom) og svart (melanom) hudkreft samt grå stær. Mens akutte helseeffekter forsinkes med noen timer, er latenstiden for sykdommer forårsaket av kronisk UV-eksponering i størrelsesorden flere tiår.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å unngå UV-eksponering på, er å foreta en innledende kontroll for å erstatte farlig arbeidsutstyr. Når det gjelder UV-stråling fra solen, er det ikke mulig å erstatte risikokilden (solen). Men hvis kunstig UV-stråling skal brukes eller forekommer utilsiktet, må det utføres en forhåndskontroll av om det er nødvendig å bytte ut utstyret. I prinsippet gir en fornuftig kombinasjon av tekniske, organisatoriske og personlige tiltak den beste beskyttelsen mot UV-stråling.

Tekniske tiltak omfatter alle former for avskjerming og solskjerming, f.eks. baldakiner på stasjonære arbeidsplasser og parasoller på ikke-stasjonære arbeidsplasser utendørs. Helt lukkede kabiner gir UV-beskyttelse ved bruk av mobilt arbeidsutstyr. Eksisterende solskjerming, f.eks. fra bygninger eller planter, gir ofte bare begrenset UV-beskyttelse. Ved bruk av kunstig UV-stråling er innkapsling av kilden eller skjerming av den tilgjengelige UV-strålingen en egnet måte å sikre effektiv UV-beskyttelse på.

Organisatoriske tiltak tar sikte på å redusere varigheten av eksponeringen. Det kan for eksempel være å flytte arbeidsaktiviteter til skyggefulle eller skjermede områder som er lite eller ikke eksponert i det hele tatt, og å forskyve arbeidstiden til tidligere morgen- og senere kveldstimer (for utendørsarbeid). Fordeling av arbeidsoppgaver på flere arbeidstakere og begrensning av tilgangen til UVR-eksponerte innendørs arbeidsplasser ved hjelp av skilting eller merking er også eksempler på organisatoriske tiltak.

Personlige tiltak som hodeplagg med bred skygge og nakkebeskyttelse, vernebriller (solbriller eller spesialdesignede vernebriller for kunstig UV-stråling), ansiktsskjerm og visir, samt klær og hansker som dekker hele kroppen, er ofte påbudt. Hudområder som ikke kan dekkes av tekstiler, f.eks. ansiktet til utendørsarbeidere, bør beskyttes med solkrem med tilstrekkelig høy solfaktor.

Referanser: IARC, COM, ICNIRP