I Europa er det anslått at 36 millioner arbeidstakere eksponeres for naturlig ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra solen, og rundt 1 million for UV-stråling fra kunstige kilder. Eksponering for UV-stråling påvirker primært huden og øynene. Både sollys og kunstig UV-stråling er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (IARC gruppe 1). Overdreven UV-eksponering fører til solforbrenning og betennelse i hornhinnen og bindehinnen etter noen timers forsinkelse. Grå stær og ulike typer hudkreft kan utvikle seg etter mange års UV-eksponering. I Europa ble det i 2022 rapportert over 470 000 nye tilfeller av hudkreft (melanom og ikke-melanom) til IARC.
Hvor risiko oppstår
Alle utendørs arbeidstakere, for eksempel innen jordbruk og skogbruk, bygg og anlegg, eller skipsfart, er spesielt utsatt for UV-stråling fra solen. Men også arbeidstakere som bare delvis jobber utendørs, som i levering, politi og nødetater, utdanning og restaurantbransjen, er utsatt for risikoen forbundet med UV-eksponering fra sollys. Arbeidsoppgaver som kan innebære kunstig UV-stråling omfatter blant annet sveising eller skjæring med lysbue eller laser, materialtesting, UV-desinfisering (næringsmiddelindustrien, vannbehandling) eller industriell herding av maling.
Mer om faren
UV-stråling med bølgelengder mellom 100 og 400 nm er verken synlig eller på annen måte merkbar. Ikke alle UV-bølgelengder har samme biologiske effekt, men den relative spektralfølsomheten til huden og øynene må tas i betraktning. Som en konsekvens utgjør særlig UV-B-stråling (280–315 nm) en risiko for solforbrenning. UV-A-stråling (315–400 nm) fører blant annet til hudaldring og rynkedannelse.
Solens UV-C-stråling (100–280 nm) absorberes fullstendig av ozonlaget i stratosfæren og når derfor ikke jordoverflaten. Kunstig UV-C-stråling kan likevel forekomme, for eksempel ved lysbuesveising og desinfisering (typisk med en bølgelengde på 254 nm), eller ved bruk av visse laserkilder. Kunstig UV-C-stråling blir delvis absorbert av luft, noe som fører til ozondannelse.
Farer som kan oppstå
UV-stråling påvirker primært overflaten av huden og øynene, men er også kjent for å undertrykke immunforsvaret. Akutt, overdreven eksponering for UV-stråling kan føre til smertefull, men reversibel betennelse i hornhinnen og bindehinnen, som kjennes ut som «sand i øyet», samt betennelsesaktig rødhet i huden (erytem, det samme som solforbrenning). Langvarig høy UV-eksponering øker risikoen for å utvikle både hvit (ikke-melanom) og sort (melanom) hudkreft, samt grå stær. Mens akutte helseeffekter oppstår med noen timers forsinkelse, er latenstiden for sykdommer forårsaket av kronisk UV-eksponering i størrelsesorden flere tiår.
Hva du kan gjøre
Den innledende vurderingen av om man kan erstatte farlig arbeidsutstyr, er den mest effektive måten å unngå UV-eksponering på. Når det gjelder sollys (UVR), er det ikke mulig å erstatte risikokilden (solen). Dersom kunstig UVR er ment å brukes eller oppstår utilsiktet, må det imidlertid utføres en substitusjonsvurdering på forhånd. I prinsippet gir en fornuftig kombinasjon av tekniske, organisatoriske og personlige tiltak den beste beskyttelsen mot UVR.
Tekniske tiltak omfatter alle former for avskjerming og skyggelegging, for eksempel tak over stasjonære arbeidsplasser og solskjerming ved ikke-stasjonære utendørs arbeidsplasser. Helt innelukkede kabiner gir beskyttelse mot UV-stråling ved bruk av mobilt arbeidsutstyr. Eksisterende skygge, for eksempel fra bygninger eller planter, gir ofte bare begrenset beskyttelse mot UV-stråling. Ved bruk av kunstig UV-stråling er innkapsling av kilden eller avskjerming av den tilgjengelige UV-strålingen en egnet måte å sikre effektiv UV-beskyttelse på.
Organisatoriske tiltak har som mål å redusere eksponeringstiden. Dette omfatter blant annet å flytte arbeidsoppgaver til skyggefulle eller avskjermede områder som er lite eller ikke eksponert, samt å legge arbeidstiden til tidlig morgen og sen kveld (for utendørsarbeid). Å fordele arbeidsoppgaver mellom flere arbeidstakere og å begrense tilgangen til UV-eksponerte innendørs arbeidsplasser ved hjelp av skilt eller merking er også eksempler på organisatoriske tiltak.
Personlige verneutstyr, som hodeplagg med bred brem og nakkebeskyttelse, vernebriller (solbriller eller spesialdesignede vernebriller for kunstig UV-stråling), ansiktsskjold og visir, samt klær og hansker som dekker hele kroppen, er ofte påbudt. Hudpartier som ikke kan dekkes med tekstiler, for eksempel ansiktet til utendørs arbeidstakere, bør beskyttes med solkrem med tilstrekkelig høy solfaktor.
Referanser: IARC, COM, ICNIRP
