Miljø og problemstilling

Det er svært viktig å måle farene ved å arbeide med farlige stoffer i bedriften din. Likevel er det en kostbar og tidkrevende prosess å måle alle farene som følger av å arbeide med visse stoffer. Fujifilm har forsøkt å redusere farene ved å arbeide med farlige stoffer ved å få innsikt i arbeidsprosessene sine og ved å gjennomføre målinger trinn for trinn.

Løsning

Fujifilm arbeider med et egeninspeksjonsverktøy som prioriterer hvilke målinger som bør gjøres når man arbeider med farlige stoffer. Verktøyet består av flere trinn. Først og fremst startet de med å oppdatere fortegnelsen, noe som innebar å finne ut hvilke stoffer som var blitt overflødige. Verktøyet foreslår at det bør gjøres målinger på steder med høyest risiko. Til å begynne med betydde dette at de skulle gjøre minst 900 målinger i bedriften, med 15 stoffer på 60 steder. For å begrense antallet grupperte Fujifilm lignende situasjoner, og 300 målinger gjensto. Deretter målte de bare de stedene der «worst case-scenarioet» var til stede. For mange av de gjenværende stoffene måtte grenseverdiene fastsettes, og til dette arbeidet hyret de inn en ekstern toksikolog. Først ble stoffene registrert for å vurdere farene. Deretter ble risikoen evaluert. Stoffene ble rangert etter hvor farlige de er, om de er kreftfremkallende, hvor mange ansatte som er eksponert for dem osv. Neste trinn er evalueringen av tiltakene. Skal det iverksettes tiltak, og i så fall hvilke, og finnes det erstatninger for stoffene? Det siste trinnet er å opprettholde en tryggere bruk av de farlige stoffene.

Resultater

Fujifilm er nå klar over hvilke farlige stoffer de arbeider med, og nøyaktig hvor farlige de er. I tillegg bidrar den nye prosessen til den mentalitetsendringen som var nødvendig, og den hjelper Ansatte til å få en bedre forståelse av farene og tiltakene som er iverksatt for å minimere risikoen. Ved hjelp av målingene er det lettere å estimere farene og iverksette riktige tiltak når nye stoffer tas i bruk. Til slutt ga denne prosessen en god oversikt over hvordan ulike arbeidsplasser arbeider med stoffene. De fant at konsentrasjonene av de samme stoffene var høyere på den ene arbeidsplassen enn på den andre. Dette skyldtes for eksempel at det var forskjell på om Ansatte rullet stoffposen med forsiktighet slik det var foreskrevet, eller om de slo på posen for å få ut alt, til skade for den ansatte og direkte kolleger.