Miljø og problemstilling
Det er svært viktig å måle farene ved å arbeide med farlige stoffer i bedriften din. Likevel er det en kostbar og tidkrevende prosess å måle alle farene som følger av å arbeide med visse stoffer. Fujifilm har forsøkt å redusere farene ved å arbeide med farlige stoffer ved å få innsikt i arbeidsprosessene sine og ved å gjennomføre målinger trinn for trinn.
Løsning
Fujifilm bruker et egenkontrollverktøy som etablerer prioriteringer for hvilke målinger som bør gjennomføres ved arbeid med farlige stoffer. Verktøyet består av flere trinn. Først startet de med å oppdatere registeret, noe som innebar å finne ut hvilke stoffer som var blitt overflødige. Verktøyet foreslår at målinger bør gjøres på stedene med høyest risiko. I utgangspunktet betydde dette at de måtte gjennomføre minst 900 målinger i bedriften, med 15 stoffer på 60 lokasjoner. For å avgrense dette klyngedelte Fujifilm like situasjoner, slik at 300 målinger gjensto. Deretter målte de kun på de stedene som representerte «verste tenkelige scenario». For mange av de gjenværende stoffene måtte grenseverdiene fastsettes, og til dette engasjerte de en ekstern toksikolog. Først ble stoffene registrert for å vurdere farene. Deretter ble risikoen vurdert. Stoffene ble rangert etter hvor farlige de er, om de er kreftfremkallende, hvor mange ansatte som eksponeres for dem, osv. Neste trinn er vurdering av tiltak: om det bør iverksettes tiltak, og i så fall hvilke, samt om det finnes substitusjoner for stoffene. Det siste trinnet er å opprettholde trygg bruk av de farlige stoffene.
Resultater
Fujifilm er nå klar over hvilke farlige stoffer de arbeider med, og nøyaktig hvor farlige de er. I tillegg bidrar den nye prosessen til den mentalitetsendringen som var nødvendig, og den hjelper Ansatte til å få en bedre forståelse av farene og tiltakene som er iverksatt for å minimere risikoen. Ved hjelp av målingene er det lettere å estimere farene og iverksette riktige tiltak når nye stoffer tas i bruk. Til slutt ga denne prosessen en god oversikt over hvordan ulike arbeidsplasser arbeider med stoffene. De fant at konsentrasjonene av de samme stoffene var høyere på den ene arbeidsplassen enn på den andre. Dette skyldtes for eksempel at det var forskjell på om Ansatte rullet stoffposen med forsiktighet slik det var foreskrevet, eller om de slo på posen for å få ut alt, til skade for den ansatte og direkte kolleger.
