Bygningsarbeidere som er involvert i produksjon av varer laget av betong, gips og sement: Risiko og løsninger

Bygningsarbeidere som er involvert i produksjon av varer laget av betong, gips og sement, står overfor en rekke yrkesmessige farer. Disse farene oppstår på grunn av sement-, gips- og betongstøvets art. Støv og svevestøv fra sement, gips og betong kan inhaleres, noe som kan føre til luftveisproblemer som silikose, kronisk bronkitt og andre lungesykdommer samt lungekreft. Røyk og damp fra tilsetningsstoffer og andre kjemiske stoffer som brukes eller slippes ut (Benzen, Trikloretylen) i produksjonsprosessen, kan også utgjøre en risiko for luftveiene. Våt betong og gips er sterkt alkalisk og kan forårsake alvorlig hudirritasjon eller kjemiske forbrenninger ved kontakt.

Kutting, sliping eller boring i betong frigjør silikastøv (Respirabelt krystallinsk silika (RCS), som er et kjent kreftfremkallende stoff og kan forårsake lungekreft og andre alvorlige luftveissykdommer. Det er svært viktig å gjennomføre en grundig risikovurdering før en jobb påbegynnes for å identifisere potensielle farer. Sørg for tilstrekkelig ventilasjon i lukkede rom for å redusere konsentrasjonen av støv og røyk.

Bruk av vannspray eller støvavsugingssystemer for å minimere luftbårent støv. Regelmessig opplæring i sikker håndtering av materialer, bruk av maskiner og gjenkjenning av farer anbefales. Overvåke luftveiene og oppdage tidlige tegn på yrkessykdommer. For å beskytte mot innånding av støv og røyk kan det være nødvendig med åndedrettsvern og støvmaske, samt bruk av kluter og verneklær for å forhindre hudkontakt med våt sement og kjemikalier. Ved å iverksette disse tiltakene kan man redusere arbeidsrisikoen for veibyggere i forbindelse med produksjon av betong, gips og sementprodukter betydelig, noe som gir et tryggere arbeidsmiljø.

Merk: CarcCheck er basert på data som er samlet inn for EU. Derfor er det ikke sikkert at bruken av et stoff er like relevant i alle medlemsland. CarcCheck indikerer hvor et kreftfremkallende stoff potensielt kan være involvert eller frigjort; eksponeringspotensialet vil også variere i ulike sektorer. Bare risikovurderingen vil vise om dette er tilfelle på en reell arbeidsplass eller i en brukersituasjon.

Bygningsarbeidere som er involvert i produksjon av varer laget av betong, gips og sement: Risiko og løsninger

Bygningsarbeidere som er involvert i produksjon av varer laget av betong, gips og sement, står overfor en rekke yrkesmessige farer. Disse farene oppstår på grunn av sement-, gips- og betongstøvets art. Støv og svevestøv fra sement, gips og betong kan inhaleres, noe som kan føre til luftveisproblemer som silikose, kronisk bronkitt og andre lungesykdommer samt lungekreft. Røyk og damp fra tilsetningsstoffer og andre kjemiske stoffer som brukes eller slippes ut (Benzen, Trikloretylen) i produksjonsprosessen, kan også utgjøre en risiko for luftveiene. Våt betong og gips er sterkt alkalisk og kan forårsake alvorlig hudirritasjon eller kjemiske forbrenninger ved kontakt.

Kutting, sliping eller boring i betong frigjør silikastøv (Respirabelt krystallinsk silika (RCS), som er et kjent kreftfremkallende stoff og kan forårsake lungekreft og andre alvorlige luftveissykdommer. Det er svært viktig å gjennomføre en grundig risikovurdering før en jobb påbegynnes for å identifisere potensielle farer. Sørg for tilstrekkelig ventilasjon i lukkede rom for å redusere konsentrasjonen av støv og røyk.

Bruk av vannspray eller støvavsugingssystemer for å minimere luftbårent støv. Regelmessig opplæring i sikker håndtering av materialer, bruk av maskiner og gjenkjenning av farer anbefales. Overvåke luftveiene og oppdage tidlige tegn på yrkessykdommer. For å beskytte mot innånding av støv og røyk kan det være nødvendig med åndedrettsvern og støvmaske, samt bruk av kluter og verneklær for å forhindre hudkontakt med våt sement og kjemikalier. Ved å iverksette disse tiltakene kan man redusere arbeidsrisikoen for veibyggere i forbindelse med produksjon av betong, gips og sementprodukter betydelig, noe som gir et tryggere arbeidsmiljø.

Merk: CarcCheck er basert på data som er samlet inn for EU. Derfor er det ikke sikkert at bruken av et stoff er like relevant i alle medlemsland. CarcCheck indikerer hvor et kreftfremkallende stoff potensielt kan være involvert eller frigjort; eksponeringspotensialet vil også variere i ulike sektorer. Bare risikovurderingen vil vise om dette er tilfelle på en reell arbeidsplass eller i en brukersituasjon.

Hvilke(t) kreftfremkallende stoff(er) er til stede?

Følgende (prosessgenererte) kreftfremkallende stoffer i yrket ditt kan utgjøre en potensiell risiko for helsen din.

Kan det eller de kreftfremkallende stoffene eller prosessen(e) erstattes?

Substitusjon er det første og viktigste forebyggende tiltaket for å unngå eksponering for kreftfremkallende stoffer. Følgende stoffer eller prosesser anses som tryggere alternativer til disse kreftfremkallende stoffene eller representerer et mindre eksponeringspotensial.

Er tekniske forebyggende tiltak på plass?

Tekniske tiltak må brukes først, når substitusjon ikke var mulig. Det første tekniske tiltaket som velges, er bruk av et lukket, innkapslet system. Det finnes ulike muligheter og tekniske løsninger som kan være egnet til å redusere eksponeringen til et så lavt nivå som teknisk mulig. Disse risikoreduserende tiltakene varierer i effektivitet og må vurderes individuelt for ditt arbeidsmiljø.

I listen nedenfor finner du dessuten generelle eller teknisk målrettede løsninger som tilbys av andre innenfor ditt yrke.

Er organisatoriske forebyggende tiltak på plass?

Organisatoriske tiltak kan støtte eksponeringsreduksjonsstrategien din. Organisatoriske tiltak må bare brukes når substitusjon ikke er mulig, og alle tekniske tiltak er uttømt. Det finnes ulike organisatoriske tiltak som kan være egnet til å redusere eksponeringen. Disse risikoreduserende tiltakene varierer i effektivitet og må vurderes individuelt for ditt arbeidsmiljø.
I tillegg kan du i listen nedenfor finne generelle eller organisasjonsrettede løsninger som tilbys av andre innenfor ditt yrke/bransje.
loading

Er grenseverdiene på plass?

Grenseverdier for kreftfremkallende stoffer er ett virkemiddel for å vurdere eksponeringssituasjonen og om minimumskravene er oppfylt, eller om ytterligere risikoreduserende strategier må tas i bruk. Lenkene ovenfor kan brukes til å vurdere om tekniske og organisatoriske tiltak er tilstrekkelig uttømt for å minimere eksponeringen. Vær oppmerksom på at du også kan vurdere intern eksponering ved hjelp av biomonitorering.

Uavhengig av om det finnes en europeisk grenseverdi eller ikke, er det obligatorisk å minimere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer så langt det er teknisk mulig. Se nasjonal lovgivning for å finne ut hvordan du skal overholde minimeringsplikten.

Som Bygningsarbeidere som er involvert i produksjon av varer laget av betong, gips og sement kan følgende (prosessgenererte) kreftfremkallende stoffer utgjøre en potensiell risiko for helsen din, og følgende EU-grenseverdier er på plass.

Er eksponeringen bestemt?

Hvis du konkluderer med at eksponering er sannsynlig, finnes det flere alternativer for å vurdere eksponeringssituasjonen din.

Beskrivelser fra yrkesforebyggende organisasjoner eller forsikringer, i praksis godkjente kontrollveiledninger, REACH-eksponeringsscenarier eller eksponeringsmodellering er andre kilder som kan bidra til å vurdere eksponeringssituasjonen, og til å sammenligne situasjoner på arbeidsplassen. Dette må dokumenteres i risikovurderingen. Hvis disse metodene ikke gir grunnlag for en entydig eksponeringsvurdering, kan eksponeringsmålinger utføres ved hjelp av din respektive forsikringsorganisasjon eller et eksternt firma.

I tillegg kan det være lurt å sjekke datakildene for eksponering som er samlet her.

Er personlig verneutstyr tilgjengelig?

Du bør være oppmerksom på at personlig verneutstyr (PVU) kun skal brukes etter at tekniske og organisatoriske tiltak er iverksatt for å redusere eksponeringen så mye som mulig.

I tillegg er det strenge regler for bruk av personlig verneutstyr. For åndedrettsvern må filterklassen passe til formålet, størrelsen på masken må passe til den enkelte arbeidstaker, maksimal brukstid må defineres, og arbeidstakerne må få opplæring i korrekt på- og avmontering av verneutstyr.

Når det gjelder verneutstyr for huden, må det vurderes hvilket hanskemateriale og hvilken størrelse hansken skal ha. For en første gjennomgang av mulige personlige vernetiltak, finner du en katalog med en oversikt over personlige løsninger på følgende lenke. Det er svært sjelden at personlig verneutstyr ikke er nødvendig for å oppfylle minimeringsforpliktelsene ved håndtering av kreftfremkallende stoffer. Når du bestemmer deg for å ikke bruke personlig verneutstyr, må dette dokumenteres godt.

Ingen data ble funnet

Ytterligere toll og andre nyttige tiltak

For å sikre de ansattes helse og velvære er det i tillegg visse plikter som er nedfelt i direktivet om kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige stoffer (CMRD). I tillegg har andre tiltak en positiv innvirkning på sikkerheten på arbeidsplassen og arbeidstakernes helse ved at de øker bevisstheten hos alle involverte aktører.

Følgende liste gir støtte for disse viktige aspektene. Nasjonale krav kan imidlertid avvike fra direktivet, og du bør derfor rådføre deg med de nasjonale myndighetene om forskriftskrav for farlige stoffer:

  • Det er obligatorisk å utføre en risikovurdering.
  • Instruksjon og opplæring før arbeiderne starter en oppgave er obligatorisk.
  • Dokumentasjon av oppgaver som involverer kreftfremkallende stoffer er obligatorisk.
  • Det er obligatorisk å tilby medisinsk overvåkning.
  • Det anses som svært nyttig å organisere kjemikaliene i et stoffkartotek.
  • Å få «ekstern ekspertise» fra bedriftsleger eller sikkerhetseksperter anses som svært nyttig.

Ditt velvære garanteres ytterligere av visse plikter som påhviler arbeidsgiveren din, og som er nedfelt i direktivet om kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige stoffer (CMRD). Det er imidlertid også viktig at du handler i henhold til f.eks. instrukser på arbeidsplassen.

  • Det er obligatorisk for arbeidsgiveren å gjennomføre en risikovurdering for å identifisere alle potensielle helserisikoer og iverksette tiltak for å forebygge eller redusere disse risikoene.
  • Du må instrueres og trenes opp før du starter en oppgave. Gjentatt opplæring og tilpasning av driftsinstruksjoner hjelper deg å være oppmerksom på risikoen.
  • Skulle du noen gang få helseplager som kan være arbeidsrelaterte, selv etter at du har byttet bedrift eller gått av med pensjon, vil dokumentasjonsplikten for arbeidsoppgaver med kreftfremkallende stoffer sikre at du får godkjent en yrkessykdom.
  • Det er arbeidsgivers plikt å tilby deg medisinsk overvåkning, og formålet er å informere deg om potensielle helserisikoer i forbindelse med arbeidsoppgavene dine.
  • Vær oppmerksom på at det også er din plikt å samarbeide med arbeidsgiveren din. Rutiner for arbeidsplassen og personlig hygiene (for eksempel at du ikke skal ta med deg arbeidsklær hjem) er en viktig faktor for å sikre din egen og familiens helse, og de bør følges til enhver tid.
Innholdsfortegnelse
Sign up for our newsletter to become part of our community. Or follow us on LinkedIn and join the conversation!
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å bli en del av fellesskapet vårt. Eller følg oss på LinkedIn og bli med i samtalen!