Facts om Respirabelt krystallinsk silika

Det anslås at rundt 5 millioner arbeidstakere i EU utsettes for støv fra krystallinsk silisiumdioksid. Mineralstøv utgjør den største risikoen for miljøbetingede lungesykdommer innen gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og enkelte andre næringer.

Respirabelt krystallinsk silika (RCS) er klassifisert av IARC som et kreftfremkallende stoff i gruppe 1, noe som betyr at det anses som en påvist årsak til kreft hos mennesker. RCS kan forårsake alvorlige luftveissykdommer og til og med lungekreft ved langvarig eksponering, og risikoen oppstår ved innånding av støv.

Hvor risiko oppstår

Eksponering for silikastøv forekommer hovedsakelig i dagbrudd og underjordisk gruvedrift samt i bygge- og anleggsvirksomheten (sivil- og underjordisk ingeniørvirksomhet). Innenfor underjordisk ingeniørvirksomhet er spesielt jordarbeid, fjellbygging og tunnelbygging verdt å nevne. I tillegg omfatter bransjer der krystallinsk silisiumdioksid brukes som råstoff sementindustrien, kjemisk industri, keramikk- og glassindustrien (glasssmeltesand), støperiindustrien (støpesand) samt gummi-, plast- og malingsindustrien (fyllstoff). Større støvutslipp som kan inneholde respirabelt krystallinsk silika, kan også forekomme i jordbruket eller hagebruket. I de fleste tilfeller er arbeidstakerne ansatte i mikrobedrifter med maksimalt ni ansatte.

Kiseldust oppstår hovedsakelig ved utvinning og bearbeiding av råvarer som inneholder mineraler med kisel. I tillegg oppstår kiseldust ved (hovedsakelig mekaniserte, høyhastighets) bearbeidingsprosesser som skjæring, saging, boring, sliping og knusing av berg, betong, asfalt, mørtel, murstein og keramiske produkter. Andre aktiviteter omfatter håndtering, blanding eller skuffing av tørre materialer som inneholder krystallinsk silisiumdioksid, og også prosesser som trykkluftstråling med sand eller glass kan føre til utslipp av silikostøv.

Støv som allerede har lagt seg, kan også bli virvlet opp igjen av kjøretøy eller vind, noe som også kan utsette personer som oppholder seg på byggeplassen for støv.

Mer om stoffet

Krystallinsk silisiumdioksid er det nest vanligste mineralet i jordskorpen. Det forekommer i varierende mengder i de fleste bergarter og utgjør hoveddelen av verdens sandforekomster. Det finnes også i leire i mindre mengder. Produkter der silisiumdioksid er bundet, er ikke farlige. Under utvinning og bearbeiding, dvs. sprengning, skjæring, meisling, boring, sliping osv. av produkter som inneholder silisiumdioksid, kan det imidlertid dannes små partikler som kan komme inn i lungene og utgjøre en fare for dem («respirabelt krystallinsk silika»).

Det gjelder for tiden en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 100 µg/m³ (TWA), men denne er for tiden under revisjon.

Farer som kan oppstå

Den viktigste helseeffekten av å puste inn støv fra krystallinsk silisiumdioksid er utvikling av silikose. Silikose er en varig arrdannelse i lungene som skyldes innånding av silisiumdioksidstøv. Ved fysisk anstrengelse oppstår pustevansker som noen ganger utvikler seg til åndenød i hvile. Noen opplever også hoste, med eller uten oppspytt. Tidlige symptomer på silikose kan også være en tendens til å utvikle luftveisinfeksjoner. Det er uklart nøyaktig hvordan respirabelt krystallinsk silika forårsaker lungekreft – den mest sannsynlige årsaken er opphopning av støv i lungene. Dets toksisitet gjør det vanskelig for kroppens naturlige forsvarsmekanismer å fjerne støvet, slik at det forblir i lungevevet og forårsaker konstant betennelse.

Hva du kan gjøre

Den beste løsningen er å forhindre dannelse av partikler ved å bytte ut materialer, for eksempel ved å bruke produkter som inneholder lite støv (f.eks. silovarer i stedet for varer i sekker). Dersom det ikke er mulig å bytte ut materialene, bør eksponering for silikastøv forhindres eller i det minste reduseres. Du kan forebygge eller redusere støvdannelse ved å bruke støvreduserende arbeidsmetoder og maskiner som arbeider med avsug eller våtbehandling. Rengjør arbeidsområder og arbeidsrom regelmessig, unngå støvavleiringer, og viktigst av alt: unngå å virvle opp støv igjen under rengjøring (dvs. ikke tørrfei eller blåse bort, men bruk støvsugere eller feiemaskiner). Overvåk kontinuerlig om det oppstår støvdannelse og om risikostyringstiltak må tilpasses.

Ved støvintensive aktiviteter bør arbeidsområdene deles inn i separate soner der arbeidet kan utføres etter hverandre, for å hindre at utenforstående kommer i kontakt med støvet.

Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei når tekniske tiltak ikke er tilstrekkelige for å beskytte brukeren mot innånding av skadelig støv, damp eller gasser. På enkelte arbeidsplasser eller ved visse arbeidsoppgaver kan imidlertid et åndedrettsvern være den eneste praktiske løsningen.