Facts om Benzen

Omtrent 1 000 000 arbeidstakere i EU utsettes for Benzen i bransjer som produserer eller bruker Benzen. Benzen er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1A, noe som betyr at det er påvist å forårsake kreft hos mennesker.

Sammenhengen mellom Benzen og kreft har i stor grad vært knyttet til leukemi og andre kreftformer i blodcellene. Den vanligste måten man blir utsatt for Benzen på, er ved å puste inn luft som inneholder stoffet. Benzen kan også tas opp gjennom huden ved kontakt med kilder som bensin, selv om dette er mindre vanlig fordi flytende Benzen fordamper raskt.

Hvor risiko oppstår

Bransjer som produserer eller bruker Benzen omfatter yrker der olje og gass produseres, raffineres, distribueres og selges, samt der petroleumsprodukter brukes. Andre yrker med potensiell eksponering finnes innen koksproduksjon, produksjon og bruk av kjemikalier (inkludert enkelte smøremidler, fargestoffer, vaskemidler, legemidler og plantevernmidler/pesticider), bilreparasjon, skoproduksjon, brannkonstabel og ulike yrker som innebærer eksponering for eksosgasser fra forbrenningsmotorer.

I tillegg kan yrker som stålarbeidere, trykkeriarbeidere, laboratorieteknikere og ansatte ved solvarmeanlegg være utsatt, da Benzen dannes ved nedbrytning av varmeoverføringsvæsken.

Mer om stoffet

Benzen er en fargeløs eller lysegul væske ved romtemperatur. Den fordamper raskt når den utsettes for luft. Den brukes hovedsakelig som løsemiddel i kjemisk og farmasøytisk industri, samt som utgangsmateriale og mellomprodukt i syntesen av en rekke kjemikalier, blant annet plast, smøremidler, gummi, fargestoffer, vaskemidler, legemidler og plantevernmidler/pesticider.

Både naturlige og menneskeskapte prosesser fører til dannelse av Benzen. Det er en naturlig bestanddel av råolje og bensin (og dermed også av eksos fra motorkjøretøyer), samt av tobakksrøyk. Andre naturlige kilder er gassutslipp fra vulkaner og skogbranner.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,66 mg/m³.

Farer som kan oppstå

Langvarig eksponering for Benzen skader hovedsakelig benmargen, de myke, indre delene av beinene der nye blodceller dannes. Dette kan føre til anemi (lavt antall røde blodlegemer), noe som kan føre til at en person føler seg svak og trøtt, lavt antall hvite blodlegemer, noe som kan redusere kroppens evne til å bekjempe infeksjoner, og ulike typer leukemi. Det er også beskrevet skadelige effekter på immunsystemet og reproduksjonssystemet, for eksempel forstyrrelser i menstruasjonssyklusen.

I tillegg til de kreftfremkallende virkningene på benmargen kan Benzen forårsake andre akutte og kroniske helseproblemer. Kortvarig eksponering for høye konsentrasjoner kan føre til symptomer som svimmelhet, kvalme, hodepine, kramper, bevisstløshet og hjerteproblemer. Det kan også være moderat irriterende for øyne og hud. Røyking øker risikoen, siden sigarettrøyk er en viktig kilde til eksponering for Benzen.

Det er viktig å være klar over at latensperioden mellom eksponering og Benzen-relatert kreft varierer fra ett til ti år.

Hva du kan gjøre

Den beste løsningen er å begrense eksponeringen ved å fjerne eller erstatte stoffet, for eksempel ved å bytte ut Benzen med et annet løsemiddel eller ved å innkapsle Benzenkilden. Gjennomfør egnede tekniske risikostyringstiltak som er tilgjengelige for de ulike prosessene for å begrense eksponeringen (f.eks. ventilasjon), og gjennomgå organisasjonens strategier for risikoreduksjon. Utfør riktige eksponeringsmålinger slik at man vet når tiltak bør iverksettes. Informer arbeidstakerne om risikoene og forebyggende tiltak. Unngå hudkontakt.

Personlig verneutstyr (PVU) bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange av de ovennevnte tekniske og organisatoriske tiltakene som mulig må være iverksatt på forhånd. Sørg for at riktig personlig verneutstyr (PVU) brukes. I tillegg må man ved valg av utstyr ta hensyn til anatomien til de ansatte som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern som baserer seg på ansiktsjustering, anbefales det sterkt at det gjennomføres en tilpasningstest på hver enkelt person.