Det foreligger ingen anslag over det nåværende antallet arbeidstakere som er utsatt for pyrokatekol (1,2-dihydroksybenzen) i EU.
Pyrokatekol brukes både i fast og flytende form. Siden stoffet kan trenge gjennom huden, er både innånding og hudkontakt relevante eksponeringsveier.
Stoffet er klassifisert i henhold til EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer som et mistenkt kreftfremkallende stoff for mennesker (kategori 1B).
Hvor risiko oppstår
Yrkesmessig eksponering for pyrokatekol forekommer hovedsakelig innen kjemisk og farmasøytisk produksjon, ved teknisk prøving og analyse, samt i enkelte nedstrømsindustrier som overflatebehandling, elektronikk, gummi og plast samt produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted.
Yrkesgrupper med høyest risiko for eksponering for pyrokatekol omfatter prosessoperatører innen kjemiske prosesser, destillasjon, blanding og operatører, olje og gass, samt vedlikeholdsarbeidere, laboratorieteknikere og analytiske kjemikere. Workers in galvanizing and workers involved in surface treatment and electronics production can also be exposed.
Exposure is most likely during activities where the substance is handled in open systems or where containment is not fully effective, for example during blending or formulation tasks, during dipping, coating, or in surface treatment processes. Additional exposure can occur during maintenance and cleaning operations.
Mer om stoffet
Pyrokatekol er et fast stoff ved romtemperatur og fremstår vanligvis som et hvitt til brunt krystallinsk fast stoff som kan mørkne ved kontakt med luft. Pyrokatekol løser seg svært godt opp i vann og i mange organiske løsningsmidler.
Pyrokatekol er ikke særlig brannfarlig eller eksplosivt under normale forhold. Det kan imidlertid danne støv når det håndteres i fast form, og kan avgi aerosoler eller damper ved oppvarming i industrielle prosesser eller ved bruk i flytende form.
Det brukes hovedsakelig som mellomprodukt i fremstillingen av andre stoffer og produkter. De største sluttbrukerkategoriene for pyrokatekol omfatter landbrukskjemikalier (plantevernmidler), smaks- og duftstoffer (f.eks. vanillin, duftprodukter til husholdningsbruk), legemidler og gummi-/polymeradditiver til plast, dekk og gummiprodukter.
Helserisikoer som kan oppstå
Eksponering for pyrokatekol kan skje ved innånding av støv eller damper og ved hudkontakt.
Kortvarig eksponering kan føre til symptomer som hoste, irritasjon i halsen, øyeirritasjon og rødhet eller ubehag i huden. Svært høy eksponering (for eksempel ved svelging) kan føre til mer alvorlige toksiske effekter. Det kan også forårsake allergiske hudreaksjoner etter gjentatt eksponering.
Langvarig eksponering kan føre til mer alvorlige helseeffekter, herunder økt risiko for kreft, depigmentering av huden, kronisk dermatitt og effekter på luftveiene.
Hva du kan gjøre
Erstatning bør prioriteres. Der det er mulig, bør pyrokatekol erstattes med mindre farlige stoffer eller alternative prosesser som reduserer eksponeringen. Mulige erstatninger for pyrokatekol (katekol) avhenger av stoffets funksjon: hydrokinon, resorcinol og pyrogallol kan erstatte det i enkelte lignende kjemiske eller redoks-anvendelser; gallussyre eller garvesyre kan være egnet for metallchelatering; og askorbinsyre eller natriumborhydrid kan i noen tilfeller erstatte pyrokatekol som reduksjonsmidler. Det beste alternativet avhenger av den spesifikke anvendelsen, siden disse forbindelsene har ulik reaktivitet.
Tekniske tiltak er avgjørende der det ikke er mulig å erstatte stoffet. Dette omfatter bruk av lukkede systemer og automatisering, lokal avtrekksventilasjon ved utslippspunkter og effektiv generell ventilasjon. Disse tiltakene bidrar til å redusere konsentrasjonen av damper og støv i luften.
Organisatoriske tiltak omfatter å begrense eksponeringstiden, gi opplæring til arbeidstakere (for eksempel om risikoen ved hudeksponering), innføre prosedyrer for sikker håndtering og sikre egnede rengjøringsmetoder som minimerer støvdannelse. Det anbefales å overvåke eksponeringsnivåene regelmessig.
Personlig verneutstyr (PVU) bør brukes som siste forsvarslinje. Det bør legges særlig vekt på å unngå hudkontakt, da stoffet kan tas opp gjennom huden. Dette innebærer å sørge for egnede kjemikaliebestandige hansker og klær (beskyttelsesklær med lange ermer samt øye- og ansiktsbeskyttelse der det er fare for sprut), samt åndedrettsvern når det er nødvendig.
Referanser: ECHA, IARC, RAC