Ifølge data fra 2018 jobber tusenvis av de 1,7 millioner legene og 3,1 millioner sykepleierne som arbeider i EU, på operasjonsstuer hver dag. Dette inkluderer de 400 000 kirurgene som jobber på operasjonsstuer i hele EU. Operasjonsrøyk, som oppstår i operasjonssaler når det brukes elektrokirurgisk utstyr, lasere og annet energiutstyr, kan inneholde en rekke ulike mengder skadelige stoffer, inkludert kreftfremkallende stoffer i kategori 1A som benzen og formaldehyd, avhengig av vevet. Hvis man utsettes for operasjonsrøyk, kan en dag på operasjonsstuen være like farlig som å røyke 27 sigaretter om dagen, noe som utgjør en betydelig trussel mot helsen til operasjonspersonalet i hele Europa.
Leger, sykepleiere og operasjonsteknikere tilbringer mye tid i operasjonssaler og er derfor svært eksponert for risikoen ved operasjonsrøyk, der de puster inn luft som inneholder opptil 150 skadelige giftstoffer, inkludert velkjente kreftfremkallende stoffer.
Hvor risiko oppstår
Kirurgisk røyk, også kjent som diatermi-røyk, oppstår under operasjoner og produseres ved bruk av kirurgisk utstyr som lasere, elektrokirurgiske enheter, ultralydenheter, kauteriseringsenheter og høyhastighetsbor og -freser som brukes til å skjære og dissekere vev. Kirurgisk røyk inneholder en rekke giftige stoffer, blant annet benzen og formaldehyd.
Sykepleiere, kirurger, anestesileger, teknikere, veterinærer og alle som jobber på operasjonsstuer, er de som er mest utsatt for helsekomplikasjoner på grunn av overdreven eksponering for operasjonsrøyk. Det er også viktig å merke seg at helsearbeidere ikke er de eneste som utsettes for fare på grunn av operasjonsrøyk.
Mer om faren
Kirurgisk røyk består av ca. 95 % vann og 5 % organiske damper og cellerester i form av svevestøv. Svevestøvet består av kjemikalier, blod- og vevspartikler, virus og bakterier. Disse ulike giftige og skadelige stoffene er farlige for mennesker som utsettes for dem.
Kirurgisk røyk inneholder blant annet acetonitril, akrolein, benzen, toluen, formaldehyd og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Studier har vist at det finnes kjemiske og biologiske forbindelser i operasjonsrøyk som er irriterende, mutagene, kreftfremkallende og nevrotoksiske.
Farer som kan oppstå
Kirurgisk røyk kan forårsake direkte og indirekte skader fra partiklene den inneholder. Når det gjelder direkte effekter, kan den føre til irritasjon av øyne og hud (kjent som dermatitt), akutt hodepine eller allergisk rhinitt hos sykehuspersonalet på operasjonsstuen. Det kan også øke risikoen for kroniske lungesykdommer, som yrkesastma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Forskning har vist at operasjonssykepleiere har høyere risiko for alvorlig vedvarende astma enn andre sykepleiere.
Når det gjelder indirekte effekter, har det blitt rapportert om fare for graviditetskomplikasjoner og infertilitet hos kvinnelige kirurger. Det er også bekymring for at kirurgisk røyk kan overføre infeksjoner, for eksempel levende virus eller bakterier.
Hva du kan gjøre
Det finnes en rekke ulike teknologier for å håndtere operasjonsrøyk, og noen av dem er mer effektive enn andre. Blant disse er systemer med høy ventilasjon, lokale røykavsug og filtrerende operasjonsmasker. En helhetlig tilnærming krever at flere ulike teknologier brukes samtidig. Ved å fange opp røyken direkte ved kilden og filtrere bort små partikler sørger lokale evakueringsenheter for minimal eller ingen eksponering for de skadelige effektene av operasjonsrøyk. Selv om flere mekanismer kan brukes for å beskytte helsen til dem som jobber i operasjonssaler, er det ingenting som er så effektivt som å fange opp operasjonsrøyk direkte ved kilden og filtrere ut små partikler. Lokale evakueringsanordninger gir best beskyttelse for helsepersonell og pasienter. Det anbefales derfor å fjerne operasjonsrøyk i en avstand på maks. 2 cm fra kilden for å minimere risikoen for eksponering.
Vev kan imidlertid deles inn i tre forskjellige klasser i henhold til deres kirurgiske røykproduksjon. Vev med høy PM, som leveren, vev med middels PM, inkludert nyrebarken, nyrebekkenet og skjelettmuskulaturen, og vev med lav PM, som hud, grå substans, hvit substans, bronkier og subkutant fett.
Selv om kildefangst generelt er svært effektivt, er det ikke sikkert at det er tilstrekkelig for vev med høyt PM-innhold, som leveren. Selv med røykevakueringssystemer kan konsentrasjonen av svevestøv fortsatt nå helseskadelige nivåer når man arbeider på vev med høyt PM-innhold. Dette tyder på at ytterligere beskyttelsestiltak, som ULPA-filtre, organisatoriske tiltak (f.eks. reduksjon av antall ansatte og varigheten av deres tilstedeværelse på operasjonsstuen) og åndedrettsvern (FFP3), i tillegg til røykevakuatorer, er nødvendig for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av operasjonspersonalet.
Munnbind og ventilasjonssystemer brukes i stor utstrekning på operasjonsstuer, men har vist seg å være ineffektive mot operasjonsrøyk. For eksempel filtreres 77 % av partiklene i operasjonsrøyk ikke tilstrekkelig bort av standardmasker, og masker med høy filtrering er bare effektive ned til 0,1 mikrometer, noe som ikke filtrerer bort alle virus med påfølgende potensielle helseeffekter. Et ULPA-filter (Ultra-Low Particular Air) er imidlertid effektivt når det gjelder å fjerne submikronpartikler fra luften.
Referanser: Kirurgisk røyk Koalisjonen
