Estimater fra 2017 antok at 2 500 arbeidstakere potensielt ble eksponert for MOCA (metylen-bis-[2-kloranilin]) i hele EU. Siden godkjenningsplikten for stoffet i henhold til REACH-forordningen har endret seg, kan det antas at bruken har gått ytterligere ned (søknadene viser < 100 arbeidstakere). MOCA-eksponering skjer hovedsakelig gjennom hudabsorpsjon av stoffet. Stoffet har en harmonisert klassifisering som Carc. 1B (stoffer som antas å ha et kreftfremkallende potensial for mennesker, hovedsakelig basert på dokumentasjon fra dyr) i henhold til CLP.
Det sannsynlige målet for kreftfremkallende effekt hos mennesker er urotelet i urinblæren, som kan forårsake blærekreft.
Hvor risiko oppstår
Den viktigste sektoren der eksponering forekommer, er ved formulering og produksjon av høytytende polyuretanprodukter, f.eks. varmstøpte polyuretanprodukter, høytytende polyuretaner spesielt for kraftige valser, strammerputer og fjærblokker og for skreddersydde valser. Arbeidsoppgaver med høy risiko for eksponering for MOCA omfatter veiing av MOCA-pellets, smelting av MOCA, dosering av smeltet MOCA og blanding av smeltet MOCA med pre-polymer. I Asia og Stillehavsregionen brukes det også som herdemiddel i taktekking og treforsegling.
Mer om stoffet
Selv om ren MOCA er et fargeløst krystallinsk fast stoff, er de mest brukte formene (industrikvalitet) brunfargede pellets eller flak. Det har en svak aminlukt, svært lav løselighet i vann og kan eksplodere ved oppvarming.
Farer som kan oppstå
På grunn av sin håndtering tas MOCA opp gjennom både huden og luftveiene. Hudabsorpsjon er mulig på grunn av MOCAs lipofilisitet, relativt lille molekylstørrelse og tilstedeværelsen av reaktive amingrupper. De høyeste konsentrasjonene måles i leveren. Det meste av det absorberte stoffet skilles ut i løpet av noen få dager i urin og avføring.
Akutt høy og utilsiktet eksponering kan føre til irritasjon og en brennende følelse i hud og øyne, kvalme og gastrointestinale og renale effekter. EU har også fastsatt en «hudnotasjon» for MOCA, noe som indikerer at hudeksponering kan bidra betydelig til den totale eksponeringen.
Kronisk eksponering for MOCA kan forårsake blærekreft. Latenstiden mellom eksponeringen og forekomsten av MOCA-relatert blærekreft er i gjennomsnitt 11,5 år og kan være så lang som 45 år.
Hva du kan gjøre
Substitusjon bør vurderes i applikasjoner der det er mulig. Hvis alternativer ikke er tilgjengelige eller MOCA kan forekomme som biprodukt, må det utføres regelmessige eksponeringsvurderinger, slik at man vet når tiltak bør iverksettes.
Det bør stilles strenge krav til bruk av MOCA i polyuretanproduksjon. Det kreves også god generell renhold på hele anlegget, og arbeiderne skal ta ansvar for sitt eget arbeidsområde og for rene gulv osv. Adgangen til områder der MOCA brukes, skal begrenses til autorisert personell, og det skal settes opp sikkerhetsskilt for å minne arbeiderne på hvilket personlig verneutstyr de må bruke. MOCA skal lagres i separate lagerlokaler som kun er tilgjengelige for autorisert personell. Bruk av personlig verneutstyr (PPE) skal gjøres obligatorisk i halvindustrien og ved maskinstøping.
Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering og bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med MOCA for å forhindre eksponering. De bør oppfordres til å rapportere tidlige symptomer som svie i hud og øyne. Det anbefales derfor å involvere en bedriftslege.
Biomonitorering er for tiden den beste metoden for å estimere den totale eksponeringen for MOCA i arbeidsmiljøer. Hvis biomonitorering utføres, bør prøvetakingen utføres etter skift ved slutten av arbeidsuken.
Biomonitorering bør også suppleres med luftovervåking og, der det er hensiktsmessig, målinger av hud- og overflatekontaminering for å kontrollere eksponeringskildene.
Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel beskyttelsesdrakter, hansker, fottøy, hodeplagg, vernebriller og åndedrettsvern, hvis det er nødvendig.
Referanser: RAC, IARC, ATSDR, AGS, NIOSH, COM
