Facts om 4,4-metylen-bis(2-kloranilin) (MOCA)

I estimater fra 2017 ble det antatt at 2 500 arbeidstakere potensielt var utsatt for MOCA (metylenbis[2-kloranilin]) i hele EU. Siden pliktene for stoffet i henhold til REACH-forordningen har endret seg, kan det antas at bruken har gått ytterligere ned (søknader viser < 100 workers). Eksponering for MOCA skjer hovedsakelig gjennom hudabsorpsjon av stoffet. Stoffet har en harmonisert klassifisering som Carc. 1B (stoffer som antas å ha kreftfremkallende potensial for mennesker, hovedsakelig basert på dyreforsøk) i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (CLP).

Det mest sannsynlige målet for virkningen av et kreftfremkallende stoff hos mennesker er blærens urothelium, noe som fører til blærekreft.

Hvor risiko oppstår

Den viktigste sektoren der eksponering forekommer, er utvikling og produksjon av høyytelsespolyuretanprodukter, f.eks. varmstøpte polyuretanprodukter, høyytelsespolyuretaner spesielt beregnet på kraftige ruller, strammeputer og fjærblokker samt spesialtilpassede ruller. Oppgaver med høy risiko for MOCA-eksponering inkluderer veiing av MOCA-pellets, smelting av MOCA, dosering av smeltet MOCA og blanding av smeltet MOCA med prepolymer. I Asia-Stillehavsregionen brukes det også som herdemiddel i taktekking og treforsegling.

Mer om stoffet

Selv om rent MOCA er et fargeløst, krystallinsk fast stoff, er de mest brukte formene (industrikvalitet) brunfargede pellets eller flak. Stoffet har en svak aminlukt, svært lav løselighet i vann og kan eksplodere ved oppvarming.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,01 mg/m³.

Farer som kan oppstå

På grunn av håndteringen tas MOCA opp både gjennom huden og luftveiene. Opptak gjennom huden er mulig på grunn av MOCA-molekylets lipofilisitet, den relativt lille molekylstørrelsen og tilstedeværelsen av reaktive amingrupper. De høyeste konsentrasjonene måles i leveren. Det meste av det absorberte stoffet skilles ut i løpet av få dager via urin og avføring.

Akutt høy eksponering og utilsiktet eksponering kan føre til irritasjon og svie i hud og øyne, kvalme samt bivirkninger i mage-tarmkanalen og nyrene. EU har også fastsatt en «hudmerking» for MOCA, som indikerer at eksponering via huden kan utgjøre en betydelig del av den totale eksponeringen.

Langvarig eksponering for MOCA kan føre til blærekreft. Latensperioden mellom eksponering og forekomst av MOCA-relatert blærekreft er i gjennomsnitt 11,5 år og kan være så lang som 45 år.

Hva du kan gjøre

Erstatning bør vurderes i anvendelser der dette er mulig. Dersom det ikke finnes alternativer, eller dersom MOCA kan oppstå som et biprodukt, bør det gjennomføres regelmessige eksponeringsvurderinger, slik at man vet når det er nødvendig å iverksette tiltak.

Det bør stilles strenge krav til bruken av MOCA i polyuretanproduksjonen. Det kreves også god generell orden på alle anleggene, og arbeidstakerne bør ta ansvar for sitt eget arbeidsområde og rengjøre gulv osv. Tilgangen til områder hvor MOCA brukes skal begrenses til autorisert personell, og det skal være satt opp sikkerhetsskilt for å minne arbeidstakerne om hvilket personlig verneutstyr de må bruke. MOCA skal lagres i separate lagerlokaler som kun er tilgjengelige for autorisert personell. Bruk av personlig verneutstyr (PVU) skal være obligatorisk innen semi-industriell støping og maskinstøping.

Workers must be aware of the effects of exposure and should receive regular training in the necessary measures to work safely with MOCA and to prevent exposure. They should be encouraged to report early symptoms, such as burning in the skin and eyes. It is therefore recommended to involve a workplace physician.

Biomonitorering er for tiden den beste metoden for å beregne den totale eksponeringen for MOCA i arbeidsmiljøet. Dersom det gjennomføres biomonitorering, bør prøvetakingen skje etter endt skift ved slutten av arbeidsuken.

Biomonitorering bør også suppleres med luftmålinger og, når det er hensiktsmessig, målinger av forurensning på hud og overflater, for å få kontroll over eksponeringskildene.

Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr (PVU), for eksempel vernedrakter, hansker, fottøy, hodeplagg, vernebriller med direkte ventilasjon og åndedrettsvern, dersom det er nødvendig.

Referanser: RAC, IARC, ATSDR, AGS, NIOSH, COM