Om lag 54 000 arbeidstakere i EU anslås å være potensielt eksponert for akrylamid. Den yrkesmessige eksponeringen for akrylamid skyldes først og fremst hudkontakt med den faste monomeren og innånding av støv og damp under produksjon av akrylamid og polyakrylamid.

Eksponering for akrylamid øker risikoen for flere typer kreft (klassifisert som gruppe 2A av IARC, dvs. sannsynlig kreftfremkallende for mennesker). I kroppen omdannes akrylamid til en forbindelse som kalles glycidamid, som forårsaker mutasjoner og skader på DNA. De høye nivåene av akrylamideksponering i arbeidslivet kan også forårsake nevrologiske skader. Studier av yrkeseksponering er imidlertid foreløpig begrensede og lite entydige.

Hvor risiko oppstår

Arbeidere i papir- og papirmasseindustrien, bygg- og anleggsbransjen, støperier, oljeboring, tekstilindustrien, kosmetikkindustrien, næringsmiddelindustrien, plastindustrien, gruveindustrien og landbruksindustrien er potensielt eksponert for akrylamid.

Mer om stoffet

Akrylamid er et umettet amid som foreligger som et hvitt, luktfritt krystallinsk fast stoff ved romtemperatur. Det brukes først og fremst til å lage stoffer som kalles polyakrylamid og akrylamidkopolymerer, som brukes i mange industrielle prosesser, for eksempel produksjon av papir, fargestoffer og plast, og i rensing av drikkevann og avløpsvann, inkludert kloakk.

Farer som kan oppstå

Langvarig eller gjentatt eksponering, uansett eksponeringsmåte, kan føre til muskelsvakhet, manglende koordinasjonsevne, hudutslett, overdreven svetting av hender og føtter, kalde hender, hudavskalling, nummenhet, unormale hud- eller muskelfornemmelser, tretthet og skader på det sentrale og perifere nervesystemet. Langvarig eksponering for akrylamid over flere år kan forårsake flere typer kreft på grunn av skadet DNA.

Latenstiden mellom eksponering og akrylamidrelatert kreft varierer fra 4 til 16 år.

Hva du kan gjøre

• Utfør kontinuerlige eksponeringsmålinger, slik at du vet når du bør iverksette tiltak.
• Undersøk om arbeidstakerne rapporterer om tidlige symptomer. Arbeidstakerne må være oppmerksomme på virkningene av eksponering.
• Den beste løsningen er å kontrollere eksponeringen, for eksempel ved å unngå hudkontakt og innånding. Ideelt sett innebærer dette utvikling av lukkede systemer for håndtering av akrylamidmonomer.
• Håndtering av monomeren i trange rom bør om mulig unngås.
• Arbeidere som håndterer stoffet, bør bruke lange polyvinylhansker og vaskbare kjeledresser.
• Installer skikkelige ventilasjonssystemer.
• Det bør være forbudt å spise på arbeidsplassen.
• Arbeidstakerne skal vaske seg grundig ved slutten av hvert skift og etter enhver utilsiktet eksponering.
• Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er innført.