Facts om Akrylamid

Det anslås at rundt 54 000 arbeidstakere i EU potensielt kan bli utsatt for Akrylamid. Yrkesmessig eksponering for Akrylamid skjer hovedsakelig gjennom hudkontakt med det faste monomeret og innånding av støv og damp under produksjonen av Akrylamid og polyakrylamid.

Eksponering for stoffet øker risikoen for flere typer kreft (klassifisert som gruppe 2A av IARC, dvs. sannsynlige kreftfremkallende stoffer for mennesker). I kroppen omdannes Akrylamid til en forbindelse kalt glycidamid, som forårsaker mutasjoner og skader på DNA. Høye nivåer av yrkesmessig eksponering for Akrylamid kan også forårsake nevrologiske skader. Studier av yrkesmessig eksponering er imidlertid foreløpig begrenset og gir ikke entydige resultater.

Hvor risiko oppstår

Arbeidere innen papir- og masseindustrien, bygge- og anleggsvirksomhet, støpere, oljeboring, tekstilindustrien, kosmetikkindustrien, næringsmiddelindustrien, plastindustrien, gruveindustrien og jordbruket er potensielt utsatt for Akrylamid.

Mer om stoffet

Akrylamid er et umettet amid som foreligger som et hvitt, luktfritt, krystallinsk fast stoff ved romtemperatur. Det brukes primært til å fremstille stoffer kalt polyakrylamid og Akrylamid-polymerer, som brukes i mange industrielle prosesser, for eksempel produksjon av papir, fargestoffer og plast, samt i rensing av drikkevann og avløpsvann, inkludert kloakk.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,1 mg/m³.

Farer som kan oppstå

Langvarig eller gjentatt eksponering, uansett eksponeringsvei, kan føre til muskelsvakhet, koordinasjonsvansker, hudutslett, overdreven svetting i hender og føtter, kalde hender, avskalling av huden, nummenhet, unormale følelser i hud eller muskler, tretthet samt skade på det sentrale og perifere nervesystemet. Langvarig eksponering for Akrylamid over flere år kan forårsake flere typer kreft gjennom skadet DNA.

Latensperioden mellom eksponering og Akrylamid-relatert kreft varierer fra 4 til 16 år.

Hva du kan gjøre

• Gjør kontinuerlig nøyaktige eksponeringsmålinger, slik at man vet når det er nødvendig å iverksette tiltak.
• Undersøk om arbeidstakerne melder fra om tidlige symptomer. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering.
• Den beste løsningen er å begrense eksponeringen, for eksempel ved å unngå hudkontakt og innånding. Ideelt sett innebærer dette utvikling av lukkede systemer for håndtering av Akrylamid-monomer.
• Dersom det er mulig, bør man unngå å håndtere monomeren i et lukket rom.
• Workers handling the agent should wear long polyvinyl gloves and washable overalls.
• Installer egnede ventilasjonsanlegg.
• Det bør være forbudt å spise på arbeidsplassen.
• Workers should wash themselves thoroughly after each shift and after any unintentional exposure.
• Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er innført.