EU har satt seg ambisiøse klimamål for å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, med avkarbonisering og gjenbruk av kritiske materialer som to hovedmål. Selv om disse ambisjonene er prisverdige, byr de på betydelige utfordringer når det gjelder sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
På den ene siden fokuserer Green Deal sterkt på utfasing av helse- og miljøskadelige stoffer. På den annen side innebærer gjenbruk av materialer og produksjon av nye energikilder, som batterier for elektromobilitet og vindturbiner, håndtering av farlige og til tider kreftfremkallende stoffer. Med tanke på disse konsekvensene, som kommer i tillegg til å sikre klimamålene, er det avgjørende at nye arbeidsplasser i en sirkulær (grønn) økonomi prioriterer sikkerhet og bærekraft, særlig med tanke på helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
Motstridende mål
Et eksempel på disse bekymringene kan ses i EUs batteriforordning. EU har som mål å øke innsamlingen av (små) batterier, og dermed øke forekomsten av resirkulert kobolt (kreftfremkallende), bly (reproduksjonsskadelig), litium (reproduksjonsskadelig) og nikkel (kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige) i nye batterier. Med anslagsvis 800 000 kvalifiserte ansatte i EU som i nær fremtid vil jobbe med batteriproduksjon (i henhold til Net Zero Industry Act), er det avgjørende at selskaper i denne sektoren iverksetter aktsomhetsvurderinger og forsøker å erstatte de farlige stoffene. I tillegg vil nasjonale kompetente myndigheter ha myndighet til, og bør iverksette, restriksjoner for visse bruksområder, i likhet med de som er skissert i REACH-forordningen.
Reparerbarhet og gjenbruk
Mange råmaterialer som brukes i produkter og energisystemer, for eksempel smarttelefoner og solcellepaneler, er farlige når arbeidstakere eksponeres for dem. På grunn av de begrensede mengdene av disse materialene og for å minimere unødvendig farlig avfall, oppfordrer og pålegger EU selskaper å gjøre produkter reparerbare og å gjenbruke materialer på slutten av produktets livssyklus. Det vil utvikle seg en industri som skal gjennomføre dette, og der eksponering for farlige stoffer utgjør en alvorlig risiko. Det er avgjørende at sikkerheten og helsen til disse arbeidstakerne ivaretas på en god måte.
Utvikling og utvinning av strategiske råstoffer i EU
Ansatte kan bli eksponert for farlige stoffer ikke bare under innsamling og gjenbruk av råmaterialer, men også under utvinningsprosessen i gruvedrift, som er kjent for sin potensielle eksponering for farlige og kreftfremkallende stoffer. EU har som mål å redusere sin avhengighet av andre land når det gjelder visse råmaterialer, og har etablert et rammeverk for å sikre en trygg og bærekraftig forsyning av kritiske og strategiske råmaterialer. Det er satt mål om 10 % utvinning i EU, 40 % bearbeidingskapasitet, 25 % resirkulering og at ikke mer enn 65 % av EUs årlige forbruk skal komme fra ett enkelt tredjeland. I tillegg til innsatsen innen resirkulering innebærer disse målene en utvidelse av gruvevirksomheten i EU.
Strategiske råvarer EU
| Strategisk råvare | Representativt stoff | CMR-klassifisering |
|---|---|---|
| Vismut | ||
| Borat | Borsyre (10043-35-3) | giftig for reproduksjon |
| Gallium | Galliumarsenid (1303-00-0) | giftig for reproduksjon |
| Germanium | Germaniumdioksid (1310-53-8) | giftig for reproduksjon |
| Kobolt | Kobolt(II)karbonat (513-79-1) | kreftfremkallende, reproduksjonstoksisk |
| Kobber | ||
| Sjeldne jordarter (til magneter) | ||
| Litium | Litiumkarbonat (554-13-2) | reproduksjonstoksisk (under diskusjon) |
| Magnesium | ||
| Mangan | ||
| Metaller av Platina-gruppe | ||
| Naturlig grafitt | ||
| Nikkel | Nikkelsulfat (7786-81-4) | kreftfremkallende, mutagen, reproduksjonstoksisk |
| Silisium Metall | ||
| Titan | Titandioksid (13463-67-7) | karsinogon (rettslig vurdering) |
| Tugnsten |
Trygge og bærekraftige kjemikalier og materialer gjennom design
I tillegg til utfordringene knyttet til farlige råvarer, må man også ta hensyn til utformingen av nye kjemikalier, materialer og produkter. Her fokuserer kjemikaliestrategien for bærekraft (CSS) på innovasjon for en trygg og bærekraftig produksjon av kjemikalier i EU. En viktig gruppe materialer er menneskeskapte fibre av ulik størrelse. I denne sammenhengen utgjør inhalerbart støv fra fibre som oppfyller de såkalte «WHO-kriteriene», et høyt kreftfremkallende potensial. Selv om det er teknisk mulig å designe mange typer fibre på en trygg måte, må materialforskere og ingeniører være oppmerksomme på potensielle helserisikoer. Den beste måten å øke bevisstheten på er muligens å integrere informasjon om potensiell helserisiko ved materialdesign i utdanningen.
- For mer informasjon om kreftfremkallende stoffer, se faktaarkene.
- For mer informasjon om råvarer, inkludert helserisiko, se Raw Materials Information System (RMIS).
