EU har satt ambisiøse klimamål om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, der to sentrale målsettinger er avkarbonisering og gjenbruk av kritiske materialer. Selv om disse ambisjonene er prisverdige, medfører de betydelige utfordringer når det gjelder sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
På den ene siden har Grønn Giv et sterkt fokus på utfasing av stoffer som er skadelige for menneskers helse og miljøet. På den andre siden innebærer gjenbruk av materialer og produksjon av nye energikilder, som batterier til elektromobilitet og vindturbiner, håndtering av farlige, og til dels kreftfremkallende, stoffer. Tatt i betraktning disse konsekvensene som følger med å sikre klimamålene, er det avgjørende at nye arbeidsplasser i en sirkulær (grønn) økonomi prioriterer sikkerhet og bærekraft, særlig med hensyn til helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
Motstridende mål
Et eksempel på disse bekymringene finner man i EUs batteriforordning. EU ønsker å øke innsamlingen av (små) batterier, og dermed øke andelen gjenvunnet kobolt (kreftfremkallende), bly (reproduksjonsskadelig), litium (reproduksjonsskadelig) og nikkel (kreftfremkallende, mutagent og reproduksjonsskadelig) i nye batterier. Med anslagsvis 800 000 kvalifiserte ansatte som i nær fremtid vil arbeide innen batteriproduksjon i EU (i henhold til Net Zero Industry Act), er det avgjørende at selskaper i denne sektoren innfører aktsomhetsvurderinger og forsøker å erstatte de farlige stoffene. I tillegg bør og vil nasjonale kompetente myndigheter ha myndighet til å innføre begrensninger for enkelte bruksområder, tilsvarende dem som er fastsatt i REACH-forordningen.
Reparerbarhet og gjenbruk
Mange råmaterialer som brukes i produkter og energisystemer, som smarttelefoner og solcellepaneler, er farlige når arbeidstakere eksponeres for dem. På grunn av de begrensede mengdene av disse materialene, og for å minimere unødvendig farlig avfall, oppfordrer og pålegger EU selskaper å gjøre produkter reparerbare og å gjenbruke materialer ved slutten av et produkts livssyklus. Det vil utvikle seg en industri for å gjennomføre dette, der eksponering for farlige stoffer utgjør en alvorlig risiko. Det er avgjørende at sikkerheten og helsen til disse arbeiderne blir tilstrekkelig ivaretatt.
Utvikling og utvinning av strategiske råmaterialer i EU
Ansatte kan bli eksponert for farlige stoffer ikke bare under innsamling og gjenbruk av råmaterialer, men også under utvinningsprosessen i gruvedrift, som er kjent for potensiell eksponering for farlige og kreftfremkallende stoffer. EU ønsker å redusere sin avhengighet av andre land for visse råmaterialer, og har etablert et rammeverk for å sikre en trygg og bærekraftig forsyning av kritiske og strategiske råmaterialer. Det er satt mål om 10 % utvinning i EU, 40 % prosesseringskapasitet, 25 % resirkulering, og at maksimalt 65 % av EUs årlige forbruk skal komme fra ett enkelt tredjeland. I tillegg til innsatsen innen resirkulering innebærer disse målene en utvidelse av gruvedriften i EU.
Strategiske råmaterialer i EU
| Strategisk råmateriale | Representativt stoff | CMR-klassifisering |
|---|---|---|
| Vismut | ||
| Borat | Borsyre (10043-35-3) | reproduksjonsskadelig |
| Gallium | Galliumarsenid (1303-00-0) | reproduksjonsskadelig |
| Germanium | Germaniumdioksid (1310-53-8) | reproduksjonsskadelig |
| Kobolt | Kobolt(II)karbonat (513-79-1) | kreftfremkallende stoff, reproduksjonsskadelig |
| Kobber | ||
| Sjeldne jordarter (til magneter) | ||
| Litium | Litiumkarbonat (554-13-2) | reproduksjonsskadelig (under vurdering) |
| Magnesium | ||
| Mangan | ||
| Metaller i platinagruppen | ||
| Naturlig grafitt | ||
| Nikkel | Nikkelsulfat (7786-81-4) | kreftfremkallende stoff, mutagent, reproduksjonsskadelig |
| Silisiummetall | ||
| Titan | Titandioksid (13463-67-7) | kreftfremkallende stoff (juridisk vurdering) |
| Wolfram |
Trygge og bærekraftige kjemikalier og materialer gjennom design
I tillegg til utfordringene knyttet til farlige råmaterialer, må man ta hensyn til utformingen av nye kjemikalier, materialer og produkter. Her fokuserer Kjemikaliestrategien for bærekraft (CSS) på innovasjon for trygg og bærekraftig produksjon av kjemikalier i EU. En viktig gruppe materialer er menneskeskapte fibre av ulik skala. I denne sammenhengen utgjør innåndbart støv fra fibre som oppfyller de såkalte «WHO-kriteriene» et høyt kreftfremkallende potensial. Selv om en trygg utforming av mange typer fibre er teknisk gjennomførbar, må materialforskere og ingeniører være klar over de potensielle helserisikoene. Trolig er den beste måten å øke bevisstheten på å integrere informasjon om potensielle helserisikoer ved materialdesign i deres utdanning.
- For mer informasjon om kreftfremkallende stoffer, se faktaarkene.
- For mer informasjon om råmaterialer, inkludert helserisikoer, se Raw Materials Information System (RMIS).
