Det anslås at rundt 3 millioner arbeidstakere i EU er eksponert for Trestøv fra harde tresorter. Langvarig eksponering for Trestøv fra harde tresorter kan forårsake kreft i nese og bihuler. Trestøv fra harde tresorter er klassifisert som kreftfremkallende stoff i gruppe 1 av IARC, noe som betyr at det anses som en sikker årsak til kreft hos mennesker.

Hvor risiko oppstår

De høyeste eksponeringsnivåene forekommer generelt i yrker knyttet til tre- og tremøbelindustrien, for eksempel slipeoperatører, operatører av presser i trevareindustrien og dreiebenkoperatører. Eksponering for trestøv kan imidlertid forekomme i alle operasjoner eller prosesser som inngår i livssyklusen til treprodukter, fra felling til montering og sluttbehandling. Eksempler på hvor eksponering forekommer, er under oppføring av bygninger og skip, skogbruk og tømrerindustrien.

Mer om stoffet

Trestøv fra harde tresorter oppstår når maskiner eller verktøy brukes til å skjære eller forme løvtre. Store mengder trestøv produseres for eksempel på sagbruk. Større støvpartikler blir værende i nesen og luftveiene og kan forårsake kreft i nesen. Mindre partikler kan trenge dypere ned i lungene, noe som kan føre til astma, alveolitt og andre lungesykdommer. Dette svært fine støvet genereres hovedsakelig under slipeoppgaver eller skjæring, og det er det farligste. Fint støv vil også spres videre fra skjæreprosessen. Mengden og typen trestøv som frigjøres, avhenger av trevirket som bearbeides, maskinen som brukes og risikohåndteringstiltakene som er installert.

Farer som kan oppstå

Når arbeidere inhalerer trestøv, avsettes det i nese, svelg og andre luftveier. Eksponering for trestøv kan forårsake luftveissykdommer, øyeirritasjon, hudsykdommer og, ved langvarig eksponering, kreft. En ytterligere risiko ved bearbeiding av tre er at tregjenstander kan inneholde andre farlige stoffer. I produksjonen av de fleste plater brukes det for eksempel formaldehydholdige harpikser. Samtidig eksponering for trestøv fra harde tresorter og formaldehyd øker risikoen for kreft i nese og svelg.

Latenstiden mellom eksponering og trestøvrelatert nesekreft er anslått til å være minst 20 år.

Hva du kan gjøre

Eksponeringen kan reduseres ved bevisst valg av tresorter, utstyr og arbeidsteknikker. Lokale avsugsinstallasjoner bør kontrolleres med jevne mellomrom. Ideelt sett bør det brukes treforedlingsmaskiner med integrerte avsugssystemer. Maskinene bør også ha et program for forebyggende vedlikehold for å sikre at de fungerer som de skal i hele systemets levetid. Utfør regelmessige eksponeringsmålinger, slik at man vet når og hvor det bør iverksettes tiltak. Undersøk om arbeiderne rapporterer om luftveissymptomer, og involver en bedriftslege. Den beste løsningen er å kontrollere eksponeringen gjennom design og tekniske endringer, for eksempel ved å installere et avtrekksventilasjonssystem med oppsamlere plassert på steder der det produseres støv.

Hygiene på arbeidsplassen, som å fjerne støv fra bord og gulv, er viktig og et avgjørende organisatorisk tiltak. Støv bør fjernes på en slik måte at eksponering for og spredning av støv forhindres ved å bruke industristøvsugere med HEPA-filter og alltid unngå tørrfeiing og bruk av trykkluft.

Gjør arbeiderne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering. I tillegg bør du gi arbeidstakerne opplæring i farer, sikker arbeidspraksis og effektive hygienetiltak. Personlig verneutstyr, som åndedrettsvern, er en kortsiktig løsning for å redusere eksponeringen, og bør bare brukes som en siste utvei.

Kilder: IARC