Bare i gummiindustrien er mer enn 350 000 arbeidstakere sysselsatt i EU, og i tillegg anslås det at rundt 260 000 arbeidstakere er eksponert for metallbearbeidingsvæsker og korrosjonshemmere. N-nitrosaminer produseres vanligvis ikke med hensikt, men dannes vanligvis fra sekundære aminer og nitroseringsmidler under visse reaksjonsforhold. Typiske arbeidsplasser der N-nitrosaminer kan forekomme, er i gummi-, lær-, metallbearbeidings- og kjemisk industri. Inhalasjon og hudeksponering er de viktigste eksponeringsveiene for nitrosaminer. Mange N-nitrosaminer er klassifisert i henhold til CLP som kreftfremkallende i kategori 1A, 1B eller 2. Epidemiologiske data tyder på at eksponering for nitrosaminer både i arbeidslivet og i befolkningen generelt kan være forbundet med kreftrisiko av ulike typer.

Hvor risiko oppstår

Eksponering for N-nitrosaminer kan forekomme i gummiindustrien i forbindelse med oppgaver som veiing, blanding, bearbeiding av halvfabrikata, vulkanisering og etterbehandling. Gummiprodukter kan også være potensielle kilder til nitrosaminer. Det er rapportert om eksponering i metallbearbeidingsindustrien hvis metallbearbeidingsvæskene inneholder høye nitrat-/nitrittnivåer. Typiske arbeidsoppgaver er vedlikehold og service på maskiner, manuell håndtering av verktøymaskiner med en operatør til stede, og sannsynligheten for sprøyting, sprut eller fordampning av metallbearbeidingsvæsker og -blandinger under drift. Det er imidlertid ikke kjent om disse forholdene gjelder i Europa lenger. Produksjon og bruk av aminer i kjemisk industri, samt dekantering og påfylling av aminer og bruk av aminer i videre kjemiske prosesser, f.eks. belegg ved koaguleringsprosessen og produksjon av polyakrylnitrilfibre, er arbeidsplasser der N-nitrosaminer kan forekomme. Tidligere har man også funnet andre berørte arbeidsplasser i lærindustrien, i elektronikkindustrien og i støperier.

Mer om stoffet

N-nitrosaminer verken produseres eller brukes. N-nitrosaminer dannes vanligvis fra sekundære aminer i kontakt med andre nitrogenholdige forbindelser og nitroseringsmidler. Nitroserende stoffer er lystgass og salpetersyre, nitritter, nitrogenoksider fra motoreksos eller organiske nitro- og nitrosoforbindelser. Sekundære aminer kan finnes i kjemiske tilsetningsstoffer eller som ingredienser i ferdige produkter. Velkjente sekundære aminer med potensial til å danne N-nitrosaminer er f.eks. dietylamin, dietanolamin, dietylpropylamin, morfolin og pyrrolidin. Sekundære aminer kan også dannes fra andre nitrogenholdige forbindelser i relevante mengder, f.eks. ved hydrolyse, termisk eller biogen nedbrytning. Typiske sekundære aminer finnes også blant korrosjonsinhibitorer, vulkaniseringsakseleratorer, løsemidler og vannblandbare eller vannblandede kjølesmøremidler som metallbearbeidingsvæsker.

Farer som kan oppstå

Eksponering for N-nitrosaminer har blitt knyttet til en rekke ulike krefttyper, f.eks. utvikling av blærekreft, magekreft, spiserørskreft, prostatakreft, bukspyttkjertel- og leverleukemi og myelomatose.

Latenstiden mellom eksponering og kreftutvikling er anslått til å være 15 år.

Hva du kan gjøre

I første rekke er tiltakene eliminering og forebygging av risiko. Erstatt sekundære aminer med egnede substitutter for din spesifikke applikasjon, f.eks. primære eller tertiære aminer og alkanolaminer. Det finnes noen få sekundære aminer som ikke danner kreftfremkallende N-nitrosaminer, f.eks. dicykloheksylamin. Det finnes ulike alternative kjemiske systemer for bruk av sekundære aminer, f.eks. i gummiindustrien. For å redusere risikoen for dannelse av N-nitrosaminer må nitroserende stoffer eller forløpere som nitritt holdes borte, og konsentrasjonen av sekundære aminer må holdes lav. Bruk om nødvendig inhibitorer for N-nitrosamindannelse, for eksempel askorbinsyre, sulfamater, p-aminobenzoesyre, alfa-tokoferol, primære aminer og primære alkanolaminer. Kontroller eller overvåk den maksimale konsentrasjonen av sekundære aminer, nitroseringsmidler eller pH-verdien i produktene. Overhold eventuelle nasjonale bruksbegrensninger. Hvis substitusjon ikke er mulig, må du gjennomføre regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er behov for ytterligere tiltak. Tekniske vernetiltak som lukkede systemer eller utsuging av prosessrelaterte N-nitrosaminer er alternativet hvis substitusjon ikke er aktuelt. Gjør arbeiderne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering. I tillegg bør arbeiderne få opplæring i farer, sikker arbeidspraksis og effektive hygienetiltak. Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, hvis det er nødvendig. Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger har blitt presentert.

Referanser: AGS, ECHA, FIOH, DGUV, HSE, BAuA, Statista