Facts om Nitrosaminer

Bare i gummiindustrien er over 350 000 arbeidere sysselsatt i EU; i tillegg anslås det at rundt 260 000 arbeidere utsettes for metallbearbeidingsvæsker og korrosjonshemmere. Nitrosaminer produseres vanligvis ikke med vilje, men dannes som regel fra sekundære aminer og nitroseringsmidler under visse reaksjonsforhold. Typiske arbeidsplasser hvor Nitrosaminer kan forekomme, er i gummi-, lær-, metallarbeider- og kjemisk industri. Innånding og hudeksponering er de viktigste eksponeringsveiene for Nitrosaminer. Mange Nitrosaminer er klassifisert i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer som kreftfremkallende stoff i kategori 1A, 1B eller 2. Epidemiologiske data indikerer at eksponering for Nitrosaminer både i arbeidsmiljøet og i befolkningen generelt kan være forbundet med en risiko for ulike typer kreft.

Hvor risiko oppstår

Eksponering for Nitrosaminer kan forekomme i gummiindustrien under oppgaver som veiing, blanding, bearbeiding av halvfabrikata, vulkanisering og etterbehandling. Gummiprodukter kan også være potensielle kilder til Nitrosaminer. Det er rapportert om eksponering i metallindustrien dersom metallbearbeidingsvæsker inneholder høye nivåer av nitrat/nitritt. Typiske oppgaver er vedlikehold og service av maskiner, manuell håndtering av maskinverktøy i nærheten av en operatør og sannsynligheten for sprøyting, spruting eller fordampning av metallbearbeidingsvæsker og blandinger under drift. Det er imidlertid ikke kjent om disse forholdene gjelder i Europa lenger. Produksjon og bruk av aminer i kjemisk industri, samt dekantering og fylling av aminer og deres bruk i videre kjemiske prosesser, f.eks. belegg ved koagulasjonsprosessen, produksjon av polyakrylonitrilfibre, er arbeidsplasser hvor Nitrosaminer kan forekomme. Tidligere kunne man også finne andre berørte arbeidsplasser i lærindustrien, i elektronikkindustrien og i støperier.

Mer om stoffet

Nitrosaminer verken produseres eller brukes. Nitrosaminer dannes vanligvis fra sekundære aminer ved kontakt med andre nitrogenholdige forbindelser og nitroseringsmidler. Nitroseringsmidler er salpetersyre og saltene av denne, nitritter, nitrogenoksider fra motoravgasser eller organiske nitro- og nitrosforbindelser. Sekundære aminer kan forekomme i kjemiske tilsetningsstoffer eller som ingredienser i bruksklare produkter. Velkjente sekundære aminer med potensial til å danne Nitrosaminer er f.eks. dietylamin, dietanolamin, dietylpropylamin, morfolin og pyrrolidin. Sekundære aminer kan også dannes fra andre nitrogenholdige forbindelser i relevante mengder, f.eks. ved hydrolyse, termisk eller biogen nedbrytning. Typiske sekundære aminer finnes også blant korrosjonshemmere, vulkaniseringsakseleratorer, løsemidler og vannblandbare eller vannblandede kjølesmøremidler som metallbearbeidingsvæsker.

Farer som kan oppstå

Eksponering for Nitrosaminer har blitt knyttet til en lang rekke kreftformer, for eksempel kreft i blæren, magen, spiserøret, prostata, bukspyttkjertelen og leveren, samt leukemi og multippelt myelom.

Latensperioden mellom eksponering og utvikling av kreft er anslått til 15 år.

Hva du kan gjøre

Først og fremst bør man fokusere på å eliminere og forebygge risikoene. Erstatt sekundære aminer med egnede erstatningsstoffer for den aktuelle bruksområdet, f.eks. primære eller tertiære aminer og alkanolaminer. Det er kjent noen få sekundære aminer som ikke danner kreftfremkallende Nitrosaminer, f.eks. dicykloheksylamin. Det finnes ulike alternative kjemiske systemer tilgjengelige for anvendelser av sekundære aminer, f.eks. i gummiindustrien. For å redusere risikoen for dannelse av Nitrosaminer, hold nitroserende midler eller forløpere som nitritt unna og konsentrasjonen av sekundære aminer lav. Bruk om nødvendig inhibitorer mot dannelse av Nitrosaminer, som askorbinsyre, sulfamater, p-aminobenzosyre, alfa-tokoferol, primære aminer og primære alkanolaminer. Kontroller eller overvåk den maksimale konsentrasjonen av sekundære aminer, nitroseringsmidler eller pH-verdien i produktene. Overhold nasjonale bruksrestriksjoner, hvis slike finnes. Hvis substitusjon ikke er mulig, gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å sjekke om de beskyttende tiltakene som er iverksatt er effektive, eller om det må iverksettes ytterligere tiltak. Tekniske beskyttende tiltak som lukkede systemer eller avtrekk av prosessrelaterte Nitrosaminer er alternativet hvis substitusjon ikke er mulig. Sørg for at arbeidstakerne hele tiden er klar over konsekvensene av eksponering. I tillegg bør arbeidstakerne få opplæring i farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, som verneklær og hansker, dersom det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør kun brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er blitt vurdert.

Kilder: AGS, ECHA, FIOH, DGUV, HSE, BAuA, Statista