Fakta om Akrylnitril

Fakta om Akrylnitril

Omtrent 10 000 til 33 000 arbeidstakere i EU blir eksponert for akrylnitril på arbeidsplassen. Innånding regnes som den primære eksponeringsveien, selv om arbeidstakere også kan bli eksponert gjennom hudkontakt, ettersom akrylnitril lett kan trenge gjennom huden.

Akrylnitril er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1B (i henhold til CLP ), noe som betyr at det antas å ha et kreftfremkallende potensial for mennesker, basert på dokumentasjon fra dyr. Eksponering for akrylnitril kan forårsake lungekreft, og det finnes bevis for at akrylnitril kan forårsake blærekreft.

Hvor risiko oppstår

Akrylnitril brukes først og fremst som råmateriale i produksjonen av tekstilfibre av akryl og modakryl. Andre viktige bruksområder er produksjon av kjemikalier, gummiprodukter og plastprodukter. Akrylnitril og styren brukes også sammen i produksjonen av styren-akrylnitril (SAN) og akrylnitril-butadien-styren (ABS).

Mer om stoffet

Ved normal temperatur og trykk er akrylnitril en klar, fargeløs væske som har en stikkende lukt. Små mengder akrylnitril frigjøres under forbrenning av plantemateriale som biomasse, tømmer og tobakk. Akrylonitril er mye brukt i fly-, forsvars-, romfarts- og bilindustrien.

Farer som kan oppstå

Ved innånding eller opptak via hudkontakt er det primære målet for toksisitet sentralnervesystemet.

Akrylnitril kan også gi lokal irritasjon av hud, øyne og luftveier, samt hudsensibilisering. En del av denne toksisiteten skyldes metabolismen av akrylnitril til cyanid.

Ved høyere eksponeringsnivåer er akrylnitril også forbundet med andre effekter som svakhet i lemmer, tungpustethet, svimmelhet, nedsatt dømmekraft, cyanose og kvalme, til kollaps, uregelmessig pust og kramper, avhengig av dose og varighet av eksponeringen.

Akutt eksponering ved innånding av akrylnitril i væske- eller dampform (ofte som følge av utilsiktet utslipp) har blitt forbundet med en rekke effekter, inkludert irritasjon av slimhinnene i nese, øyne og øvre luftveier.

Når det gjelder latenstiden mellom eksponering og akrylnitrilrelatert hjernekreft, er latenstiden 30 år.

Hva du kan gjøre

På arbeidsplassen er den mest effektive måten å forebygge eksponering på å erstatte akrylnitril, for eksempel ved produksjon av ABS med metakrylnitril (2-metyl-2-propen-nitril). Der det ikke er mulig å erstatte akrylnitril, og bruk av akrylnitril ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive måten å unngå eksponering for akrylnitril på, er å utvikle og bruke lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon, supplert med god ventilasjon på arbeidsplassen, samt kontroll av effektiviteten for å sikre at eksponeringen minimeres så mye som teknisk mulig.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om beskyttelsestiltakene er effektive eller om det er behov for ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering, og de bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med akrylnitril for å forhindre eksponering. Det anbefales å involvere en bedriftslege.

Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, hvis det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange som mulig av de tekniske og organisatoriske tiltakene som er nevnt ovenfor, må ha blitt iverksatt på forhånd. Sørg for at riktig personlig verneutstyr brukes, for eksempel øye- og ansiktsbeskyttelse, hansker, verneklær og åndedrettsvern. Ved valg av utstyr må det i tillegg tas hensyn til anatomien til arbeiderne som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern basert på ansiktsjustering, anbefales det på det sterkeste at det utføres en passformtest på hver enkelt person. I tillegg bør alle arbeidstakere instrueres i å vaske hendene skikkelig før de tar en pause eller går inn i et annet område, og å vaske seg og skifte klær etter hvert skift.

Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei og bare vurderes midlertidig, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring og informasjon om korrekt bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr.

Referanser:, CLP, IARC, Konsekvensutredning, RAC

Grenseverdier

EU
1 mg/m³

Østerrike

4,5 mg/m³ (TWA)
18 mg/m³ Kort sikt
Belgia
4,4 mg/m³
Bulgaria
EU-direktiv
Kroatia
EU-direktiv
Tsjekkia
EU-direktiv
Kypros
EU-direktiv
Danmark
EU-direktiv
Estland
4 mg/m³ (TWA)
8 mg/m³ Kort sikt
Finland
4,4 mg/m³ (TWA)
8,8 mg/m³ kort sikt
Frankrike
4,5 mg/m³ (TWA)
32,5 mg/m³ kort sikt
Tyskland
2,6 mg/m³ (toleranse)
0,26 mg/m³ (aksept)
Hellas
EU-direktiv
Ungarn
4,3 mg/m³ (TWA)
Island
EU-direktiv
Irland
4,5 mg/m³ (TWA)
Italia
EU-direktiv
Latvia
EU-direktiv
Litauen
EU-direktiv
Luxembourg
EU-direktiv
Malta
EU-direktiv
Nederland
EU-direktiv
Nord-Makedonia
7 mg/m³ (TWA)
28 mg/m³ kort sikt
Norge
4 mg/m³ (TWA)
Polen
2 mg/m³ (TWA)
10 mg/m³
Portugal
EU-direktiv
Romania
5 mg/m³ (TWA)
10 mg/m³
Serbia
EU-direktiv
Slovakia
EU-direktiv
Slovenia
EU-direktiv
Spania
4,4 mg/m³ (TWA)
Sverige
4,5 mg/m³ (TWA)
13mg/m³
Tyrkia
EU-direktiv

Referanser: cancer.gov, EFSA, IARC, EC, NIOSH, OSHA, CAREX

September 19, 2025
Vær oppmerksom på at du for dette kreftfremkallende stoffet må være mer forsiktig når du skal bestemme potensiell hudkontakt og hvordan du skal ta hensyn til hudeksponering i din risikoreduksjonsstrategi.
ECHA-registrering
CAS-nummer 107-13-1
EC-nummer 203-466-5
Vedlegg VI til Klassifisering, merking og emballering av stoffer 1B
Antall registreringer (2023) 134

Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) arbeider for trygg bruk av kjemikalier. Det implementerer EUs banebrytende kjemikalielovgivning, til fordel for menneskers helse, miljøet, innovasjon og konkurransekraft i Europa.

GESTIS Database

Datagrunnlaget kan brukes til arbeidsmiljøformål eller til å innhente informasjon om farene ved kjemiske stoffer.

Generelle fakta

Facts om kreftfremkallende stoffer:

  • De direkte kostnadene ved eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen i Europa er anslått til 2,4 milliarder euro per år.
  • Hvert år får rundt 120 000 personer kreft på grunn av eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobben
  • Årlig dør mer enn 100 000 mennesker på grunn av Arbeidsrelatert kreft.

Innholdsfortegnelse

Sign up for our newsletter to become part of our community. Or follow us on LinkedIn and join the conversation!
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å bli en del av fellesskapet vårt. Eller følg oss på LinkedIn og bli med i samtalen!