Facts om Akrylnitril

Omtrent 10 000 til 33 000 arbeidstakere i EU utsettes for Akrylnitril på arbeidsplassen. Innånding regnes som den viktigste eksponeringsveien, selv om arbeidstakere også kan utsettes gjennom hudkontakt, ettersom Akrylnitril lett trenger gjennom huden.

Akrylnitril er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B (i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer), noe som betyr at det antas å ha kreftfremkallende potensial for mennesker, basert på forsøksresultater fra dyr. Eksponering for akrylnitril kan forårsake lungekreft, og det foreligger bevis for at akrylnitril kan forårsake blærekreft.

Hvor risiko oppstår

Den viktigste bruken av akrylnitril er som råstoff i produksjonen av tekstilfibre av akryl og modakryl. Andre viktige bruksområder er produksjon av kjemiske råvarer, gummiprodukter og plastprodukter; akrylnitril og styren brukes også sammen i produksjonen av styren-akrylonitril (SAN) og akrylonitril-butadien-styren (ABS) harpiks.

Mer om stoffet

Ved normal temperatur og trykk er Akrylnitril en klar, fargeløs væske med en skarp lukt. Det frigjøres små mengder Akrylnitril ved forbrenning av plantemateriale som biomasse, trevirke og tobakk. Akrylnitril er mye brukt innen fly-, forsvars-, romfarts- og bilindustrien.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 1 mg/m³.

Farer som kan oppstå

Ved innånding eller opptak gjennom huden er sentralnervesystemet det primære målet for toksisiteten.

Akrylnitril kan også forårsake lokal irritasjon av hud, øyne og luftveier, samt hudsensibilisering. En del av denne toksisiteten skyldes at akrylnitril brytes ned til cyanid.

Ved høyere eksponeringsnivåer er Akrylnitril også forbundet med andre symptomer, som svakhet i lemmer, tungpustethet, svimmelhet, nedsatt dømmekraft, cyanose og kvalme, og i alvorlige tilfeller kollaps, uregelmessig pust og kramper, avhengig av dose og eksponeringstid.

Akutt eksponering ved innånding av Akrylnitril i flytende form eller som damp (noe som ofte skjer som følge av utilsiktet utslipp) har blitt knyttet til en rekke helsevirkninger, blant annet irritasjon av slimhinnene i nese, øyne og øvre luftveier.

Når det gjelder latensperioden mellom eksponering og akrylnitrilrelatert hjernekreft, er denne på 30 år.

Hva du kan gjøre

På arbeidsplassen er den mest effektive måten å forebygge eksponering på å erstatte Akrylnitril; ved fremstilling av ABS kan det for eksempel erstattes med metakrylonitril (2-metyl-2-propen-nitril). Der det ikke er mulig å erstatte Akrylnitril og bruk av Akrylnitril ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive måten å unngå eksponering for Akrylnitril på er å utvikle og ta i bruk lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon, supplert med god ventilasjon på arbeidsplassen, samt kontroll av effektiviteten, for å sikre at eksponeringen reduseres så mye som teknisk mulig.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering og bør få regelmessig opplæring i de nødvendige kontrolltiltakene for å arbeide sikkert med Akrylnitril og forhindre eksponering. Det anbefales å involvere en bedriftslege.

Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, dersom det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange av de ovennevnte tekniske og organisatoriske tiltakene som mulig må være iverksatt på forhånd. Sørg for at riktig personlig verneutstyr (PVU) brukes, som øye- og ansiktsbeskyttelse, hansker, verneklær og åndedrettsvern. I tillegg må man ved valg av utstyr ta hensyn til anatomien til de ansatte som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern som tilpasses ansiktet, anbefales det på det sterkeste at det gjennomføres en tilpasningstest på hver enkelt person. I tillegg bør alle arbeidstakere få beskjed om å vaske hendene grundig før de tar pause eller går inn i et annet område, og å vaske seg og skifte klær ved slutten av hvert skift.

Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei og kun betraktes som en midlertidig løsning, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Arbeidstakerne bør få den nødvendige opplæringen og informasjonen for riktig bruk og vedlikehold av PVU.

Referanser:, Klassifisering, merking og emballering av stoffer, IARC, konsekvensanalyse, RAC