• Emne: Kreftfremkallende stoffer
• Fagområde: Kjemi (naturvitenskap)
• Aldersgruppe: (Minimum) 9. klasse på grunnskolen (14 år)

Formålet med timen

• Studentene får dypere kunnskap om stoffers farlige egenskaper og hvordan de merkes, samt om håndtering av farlige stoffer, spesielt kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonstoksiske kjemikalier (CMR).
• Elevene supplerer sine kunnskaper om kreft og kreftfremkallende stoffer (se innhold på stasjonene).
• Studentene utvikler ferdigheter i å bruke/jobbe med ulike datakilder (databaser, internett, faglitteratur osv.) og i å presentere eller utforme korte, konsise tekster om temaet og miniaktiviteter.
• Studentene får trening i samarbeidslæring og kommunikasjon, og de utvikler kritisk tenkning.

Aktiviteter

Målet er å gi viktige aspekter/informasjon om kreftfremkallende stoffer i løpet av en begrenset tid ved å som roterer gjennom syv stasjoner.

1. Hva er kreft?
2. Egenskaper ved kreftfremkallende stoffer
3. Merking av kreftfremkallende stoffer
4. Klassifisering av kreftfremkallende stoffer
5. Eksempler på kreftfremkallende stoffer og deres egenskaper
6. Mulige kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen
7. 12 tips for å forebygge kreft

Mulige varianter av implementering

Den mest grunnleggende implementeringen

Læreren forbereder innholdet og aktivitetene på en individuell, frittstående stasjon.

Avansert implementering

Forberedelsestid:
Det dannes trioer/grupper (tilfeldige eller navngitte) som velger tema (velg - trekk rekkefølgen for valg av stasjonens tema). Trioene/gruppene forbereder innholdet i stasjonen i henhold til følgende kriterier:

• Forbedring av innholdet på stasjonen:
  Basert på det forberedte innholdet og ulike kilder trekker de ut viktig (kort, konsis) innhold/informasjon som er viktig og relevant for medelevene.
• Didaktisk foredling av stasjonen:
  Elevene presenterer innholdet/informasjonen på en minneverdig («så mye og så lett (forståelig)») eller interessant måte, med undervisningsmateriell, hjelpemidler og/eller planlagte aktiviteter i 5 minutter → Utarbeidelse av undervisningsmateriell

Formativ implementering

Etter å ha forberedt innholdet til stasjonene, følger en peer-analyse av læringsmateriellet før gjennomføringen - Trioer/grupper gjennomgår innholdet eller læringsmateriellet for hver stasjon (f.eks. hver gruppe gjennomgår innholdet på stasjonen med ett lavere nummer) og gir tilbakemelding (tilbakemelding i 5 minutter) på materiellets omfang, kompetanse, åpenhet, klarhet og brukervennlighet (for alle).

Trioene/gruppene går tilbake til stasjonene sine og prøver om nødvendig å forbedre lærestoffet basert på tilbakemeldingene (10 minutter).

Implementeringstid

• Start av aktivitet:
  Rotasjon av grupper gjennom stasjoner i retning med klokken.
• Enkel implementering:
  Grupper roterer gjennom stasjonene med passende tidsintervaller (f.eks. 5 minutter).
• Avansert implementering:
  Hvert medlem av trioen har sin egen farge (f.eks. grønn, blå og rød). En valgt farge (bestemt av læreren) blir på sin stasjon (vert) mens de to andre går videre til neste. I løpet av 5 minutter introduserer stasjonsverten temaet eller leder en aktivitet om temaet. I neste runde blir verten en av de besøkende elevene (annen farge), osv. (rotasjonen varer i 35 minutter + 10 minutter reserve).

Mulig innhold og aktiviteter etter stasjon

Stasjon 1: Hva er kreft?

Spørsmål til studentene:

• Hvordan forstår du sykdommen kreft?
• Har du noen erfaring med denne sykdommen i din storfamilie?

Kreft er en sykdom som kjennetegnes av ukontrollert celledeling. Celledeling er en normal prosess i menneskekroppen, men bare så mye som er nødvendig for den normale, fysiologiske fornyelsen av aldrende celler. I kreftceller fortsetter imidlertid celledelingen ukontrollert, og på grunn av denne ukontrollerte delingen vokser de muterte kreftcellene ofte inn i omkringliggende vev, og kan til og med spre seg (metastasere) gjennom blod- eller lymfekar til fjerntliggende organer.

Hva er kreft? Generelle aspekter

Kreft er ikke bare én sykdom, men en fellesbetegnelse for mer enn to hundre ulike sykdommer, som alle kan deles inn i flere store grupper (karsinomer, sarkomer, leukemi og lymfomer), avhengig av hvilke organer de opptrer i. Sannsynligheten for å utvikle kreft begynner å øke betydelig fra 45-50-årsalderen. Ifølge data fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er kreft den nest vanligste dødsårsaken på verdensbasis, rett etter hjerte- og karsykdommer, med nesten 10 millioner dødsfall i 2020. I år har 2,7 millioner mennesker i EU fått en kreftdiagnose. Det anslås at kreft er årsaken til 52 % av alle arbeidsrelaterte dødsfall i EU. På grunn av eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobben får rundt 120 000 mennesker diagnosen kreft hvert år, og nesten 80 000 mister livet.

Spørsmål til studentene

• Hva annet kan man si vitenskapelig om kreft? (Undersøk en pålitelig kilde.)
• Hvem kan få kreft og hvorfor?
• Hvordan vil du fylle ut notatene dine om hva kreft er?

Stasjon 2: Egenskaper ved kreftfremkallende stoffer

Spørsmål til studentene:

• Hva sier NAPO om kreftfremkallende stoffer?
• Se NAPOs film «Fare: Kjemikalier» og svar på spørsmålene på observasjonsarket.
• Hvordan kan farlige (giftige, kreftfremkallende) stoffer komme inn i kroppen? Marker det på diagrammet!
• Hvilke egenskaper ved farlige stoffer ønsket filmskaperne å fremheve med utdragene som ble vist?

• Er effektene av kreftfremkallende stoffer synlige umiddelbart?
• Hva betyr langtidseksponering for et kreftfremkallende stoff? Hva kaller vi ellers slik eksponering for farlige stoffer?

Stasjon 3: Merking av kreftfremkallende stoffer

Spørsmål til studentene

• I NAPO-filmen la du merke til et piktogram. Er du kjent med det?

Dette er et relativt nytt piktogram som angir en spesielt farlig gruppe stoffer. Det kalles også et CMR-piktogram (en forkortelse som er avledet av begrepene kreftfremkallende, mutageneog reproduksjonstoksiskestoffer).

Spørsmål til studentene

• Hvordan ville du oversatt CMR til ditt språk?

Et kreftfremkallende stoff kan være et kjemisk, fysisk eller biologisk stoff eller en annen faktor som kan forårsake kreft eller øke forekomsten av kreft. Mutagener (mutagene stoffer) forårsaker mutasjoner eller øker hyppigheten av mutasjoner. En mutasjon er en permanent endring i mengden eller strukturen av arvestoffet i en celle. Hvis disse mutasjonene påvirker kjønnsceller (eggceller eller sædceller), kan de overføres til avkommet. Mutagener kan være av fysisk opprinnelse (eksponering for ioniserende stråling eller ultrafiolett stråling), kjemisk opprinnelse (eksponering for stoffer som Benzen eller Formaldehyd) eller biologisk opprinnelse (infeksjon med visse biologiske agens (virus, bakterier og parasitter)).

Farlige stoffer, som kreftfremkallende stoffer, er ikke bare merket med piktogrammer, men også med advarselsord og H- og P-angivelser.

Hva er advarselsord? Dette er ord som angir farens alvorlighetsgrad for å advare leseren ytterligere om en potensiell fare. Slike ord er f.eks. FARE eller ADVARSEL når det gjelder kreftfremkallende stoffer i kategori 1A eller 1B eller kategori 2 (du vil bli kjent med kategoriene av kreftfremkallende stoffer på neste stasjon).

H-setninger er faresetningersom beskriver det farlige stoffets art og klassifiserer det i sin klasse eller kategori med et nummer. For kreftfremkallende stoffer er disse utsagnene f.eks:

H350: Kan forårsake kreft.
H350i: Kan forårsake kreft ved innånding.
H351: Mistenkt for å forårsake kreft.

P-setninger er forsiktighetssetningersom beskriver anbefalte tiltak ved håndtering av et bestemt farlig stoff for å redusere eller forhindre skadelige effekter ved eksponering, bruk eller avhending av det farlige stoffet. For kreftfremkallende stoffer er disse utsagnene f.eks:

P201: Innhent spesielle instruksjoner før bruk.
P202: Ikke håndter før alle sikkerhetsregler er lest og forstått.

Stasjon 4: Klassifisering av kreftfremkallende stoffer

Spørsmål til studentene

• Les teksten nedenfor nøye og svar på hva som er forskjellen mellom det europeiske og det internasjonale (amerikanske) systemet for klassifisering av kreftfremkallende stoffer?

Et kreftfremkallende stoff forårsaker kreft eller øker forekomsten av kreft. Stoffer som har forårsaket godartede og ondartede svulster i dyreforsøk, er antatt eller mistenkt kreftfremkallende stoffer for mennesker med mindre det foreligger sterke bevis for at mekanismen for svulstdannelse ikke er relevant for mennesker. Klassifisering av stoffer som kreftfremkallende stoffer er en prosess der stoffer klassifiseres i en av kategoriene basert på bevisenes styrke og pålitelighet. Data for klassifisering innhentes gjennom laboratorietesting, beregningsmetoder og menneskelig erfaring (epidemiologiske studier). Klassifiseringen av farlige og kreftfremkallende stoffer (i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer) er basert på identifisering av stoffenes farlige egenskaper (IKKE på identifisering av risiko).

EU bruker Klassifisering, merking og emballering av stoffer (Klassifisering, merking og emballering av stoffer), som klassifiserer kreftfremkallende stoffer basert på bevis fra pålitelige studier på mennesker og dyr og, der det er nødvendig, tilleggsdata. Den definerer to ulike farekategorier:

• Kategori 1: omfatter stoffer som er kjent eller mistenkt for å være kreftfremkallende for mennesker, og er delt inn i to kategorier:
  • Kategori 1A: omfatter påvist kreftfremkallende stoffer hos mennesker (epidemiologiske studier);
  • Kategori 1B: omfatter stoffer som er kjent for å være kreftfremkallende for mennesker basert på dokumentasjon fra dyr.
• Kategori 2: omfatter stoffer som mistenkes å være kreftfremkallende for mennesker basert på dokumentasjon fra studier på mennesker og/eller dyr, men som ikke er tilstrekkelig overbevisende til å plassere stoffet i kategori 1A eller 1B.

Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC) klassifiserer kreftfremkallende stoffer i fire eller fem grupper:

• Gruppe 1: stoffet er kreftfremkallende for mennesker
• Gruppe 2A: stoffet er sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker
• Gruppe 2B: stoffet er muligens kreftfremkallende for mennesker
• Gruppe 3: stoffet kan ikke klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker
• Gruppe 4: Stoffet er sannsynligvis ikke kreftfremkallende for mennesker

IARCs klassifiseringsprinsipp er basert på bevis for risiko for kreftfremkallende stoffer ved eksponering av mennesker. Eksempel: Et stoff som bare øker sannsynligheten for kreft hos mennesker i svært liten grad ved langtidseksponering for høye doser (bevisene for denne lille økningen er sterke), vil bli klassifisert i kategori 1, selv om stoffet ved normal bruk ikke utgjør en høy risiko.

Stasjon 5: Eksempler på kreftfremkallende stoffer og deres egenskaper

Spørsmål til studentene

• Velg ett av de kreftfremkallende stoffene (f.eks. Benzen, Akrylamid, Formaldehyd, Asbest) fra listen (eller etter eget skjønn), og bruk et sikkerhetsdatablad eller en oversikt over stoffets egenskaper til å presentere farene som kan oppstå ved feil bruk.

Stasjon 6: Mulige kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen

Spørsmål til studentene

• Undersøk den valgte arbeidsplassen og vurder hvilke mulige kreftfremkallende stoffer (krom, kadmium, Benzen, Akrylamid, Akrylamid, Formaldehyd, brukte mineraloljer fra maskiner, avgasser fra dieselmotorer, trestøv, Asbest) worker kan støte på på denne arbeidsplassen?
• Hvilke tiltak bør arbeidsgiveren iverksette?
• Hvilke tiltak bør workeren iverksette?

Et eksempel på en arbeidsplass i Bygge- og anleggsvirksomhet med eksponering for Asbest:

• Asbest ble mye brukt i bygninger og byggematerialer. Aktiviteter som knuser materialer som inneholder asbest, frigjør asbestfibre i luften. De enkelte fibrene i Asbest kan ikke sees eller luktes. Disse fibrene kan inhaleres uten at man er klar over det, og deretter sette seg fast i lungene eller i mage-tarmkanalen.
• Ved langvarig eksponering kan asbestfibre som innåndes eller svelges, forårsake betennelse og kreft (lungekreft og mesoteliom). Den latente perioden mellom eksponering og utbrudd av asbestrelatert kreft er svært lang (fra 15 til 50 år).
• I 2005 forbød EU all bruk av asbest og utvinning, produksjon og bearbeiding av asbestprodukter. Det betyr imidlertid ikke at dette svært skadelige materialet ikke lenger finnes i vår nærhet. Tvert imot finnes det i mange produkter som vannrør, stålkonstruksjoner, varmekjeler, pakninger og taktekking.
• Hva må arbeidsgivere gjøre? Før bygge- og anleggsvirksomhet påbegynnes, må de finne ut om det finnes asbestholdige materialer på byggeplassen. De må undersøke om det vil frigjøres fibre i luften under bygge- og anleggsvirksomheten, og de må følge gjeldende regelverk strengt. Workerne må informeres om risikoen og forebyggende tiltak. Arbeidet skal utføres av kvalifiserte workers som bruker egnet utstyr og egnede arbeidsteknikker.
• Hva må workerne gjøre? De må bruke egnet personlig verneutstyr (PVU) og verneklær som arbeidsgiveren stiller til rådighet. Asbestholdige materialer må fjernes på en slik måte at de skades minst mulig.

Spørsmål til studentene

• Hva gjør du hvis du som frivillig deltar i en miljødugnad og oppdager en ulovlig taktekking med asbestsement?
• Vurder om det finnes bygninger i ditt miljø som har tak av asbestsement.

Vi skal ikke kvitte oss med Asbest-produkter selv, men kontakte autoriserte entreprenører som er opplært og har egnet personlig verneutstyr (PVU). Du informerer arrangørene av miljøvernkampanjen om den ulovlige avfallsdeponien, som vil informere de kompetente inspeksjonsmyndighetene.

Eksempel på en arbeidsplass i et bilverksted og eksponering for utslipp fra dieselmotorer:

• De fleste farlige stoffer er merket og klassifisert, men det finnes også kreftfremkallende stoffer som dannes som biprodukter under arbeidsprosessen. Siden disse vanligvis ikke er merket og ikke har et sikkerhetsdatablad, bør man være spesielt oppmerksom på dem. Eksos fra dieselmotorer er en kompleks blanding av gasser, damp, flytende aerosoler og partikler. Det er relativt store mengder sot i eksosen, og blandingen inneholder flere kreftfremkallende stoffer.
• Kortvarig eksponering for avgasser fra dieselmotorer kan forårsake irritasjon i øyne, nese, svelg og lunger. Langvarig eksponering kan øke risikoen for å utvikle kroniske luftveissykdommer, inkludert lungekreft.

Se animasjonsfilmen «Napo øker bevisstheten om skjulte drapsmenn».

Spørsmål til studentene

• Hvorfor må arbeidsgivere være spesielt oppmerksomme på kreftfremkallende stoffer som genereres som biprodukter under arbeidsprosessen?

Stasjon 7: Tolv tips for å forebygge kreft

Visste du at mer enn 12 000 slovenere får kreft hvert år, og at 5 700 av dem dør? Kreft er den nest vanligste dødsårsaken i Slovenia. De vanligste kreftformene i Slovenia er

• Hudkreft
• Tykktarmskreft
• Kreft i endetarmen
• Lungekreft
• Brystkreft
• Prostatakreft

De ovennevnte kreftformene kan være forbundet med en usunn livsstil, f.eks. overdreven soling, feil kosthold, røyking og overdreven inntak av alkoholholdige drikker, samt eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen (f.eks. er eksponering for asbest fortsatt et stort problem ved fjerning, riving av bygninger og andre konstruksjoner).

Sjansene for å utvikle kreft bestemmes av en sum av risikofaktorer som henger sammen:

• Miljøfaktorer (biologiske, kjemiske og fysiske)
• Livsstil (røyking, usunt kosthold)
• Eksponering for kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet
• Arvelig predisposisjon
• Tilfeldig

Eksponering for en individuell risikofaktor betyr ikke at alle eksponerte personer med sikkerhet vil bli syke, men det gir en større sjanse for å bli syk. Så hvordan kan man unngå kreft? Hvordan kan man redusere risikofaktorer for kreft?

Spørsmål til studentene

• Foreslå noen tiltak i kampen mot kreft! Sammenlign dem med de 12 tipsene om kreftforebygging som er beskrevet i brosjyren fra Foreningen av slovenske kreftforeninger.

12 tips til hvordan du kan redusere risikoen for kreft eller oppdage den før problemene sender deg til legen

I 1986 utarbeidet eksperter fra Europe Against Cancer-programmet den første versjonen av European Code Against Cancer, basert på tidligere kunnskap om faktorer i bo- og arbeidsmiljøet som er forbundet med utvikling av kreft, og om tilnærminger for å redusere risikoen for denne sykdommen. Dette er tips om hvordan man kan leve for å minimere sårbarheten og redusere befolkningens sykelighet og dødelighet av kreft med støtte fra staten. Ny kunnskap om risikofaktorer for kreft og tiltak for å oppdage sykdommen så tidlig som mulig førte til endringer i kodeksen, først i 1995, så i 2003 og senere i 2014.

Den fjerde, oppdaterte versjonen av retningslinjene ble utarbeidet av eksperter samlet i regi av International Agency for Research on Cancer, et særorgan under Verdens helseorganisasjon.

Ved å følge de oppdaterte rådene reduseres ikke bare trusselen om kreft, men også andre kroniske sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, som også er de mest dødelige. Å ta vare på helsen sin er et personlig ansvar som bare er mulig i et land som støtter helse i all politikk, så samfunnets ansvar bør ikke ignoreres når det gjelder forebygging av kreft og andre sykdommer.

Europeisk kodeks mot kreft 2014

1. Ikke røyk!
   Ikke røyk eller bruk tobakksprodukter i noen form! Røykere, slutt å røyke så snart som mulig!
   
2. Ikke røyk i andres nærvær!
   Røykingen din kan skade helsen til menneskene rundt deg! Ikke røyk hjemme eller på jobben
3. Hold en sunn og normal vekt!
   Overvekt øker risikoen for kreft i tykktarm og endetarm, i tillegg til mange andre kreftsykdommer. Oppretthold en normal vekt med et balansert kosthold som inneholder rikelig med grønnsaker og frukt! Oppretthold fysisk aktivitet!
4. Vær fysisk aktiv hver dag!
   Begrens tiden du bruker på å sitte! Delta i ulike aktiviteter (rask gange, løping, sykling, svømming, langrenn)!
5. Spis sunt!
   Spis mye fullkorn, belgfrukter, grønnsaker og frukt! Ikke spis for mye kaloririk mat (mat med mye sukker og fett), og unngå søte drikker! Unngå kjøttprodukter og spis mindre rødt kjøtt og matvarer med høyt natriuminnhold!
6. Begrens alle typer alkoholholdige drikker!
   For å forhindre kreft er det best å ikke drikke alkoholholdige drikker i det hele tatt. Hvis du drikker noen ganger, kan menn maksimalt ha to enheter alkoholholdige drikker per dag, og kvinner kan bare ha en (enheten inneholder 10 g ren alkohol, som finnes i 1 dL vin, 2,5 dL øl, 0,3 dL brennevin eller 2,5 dL must).
7. Utsett deg for solen så lite som mulig!
   Bruk beskyttende klær, hodeplagg, solbriller og kremer. Vær forsiktig for å unngå solbrenthet, spesielt hos barn!
   Det er også farlig å sole seg i solarium, siden effekten er som solens.
8. Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer på jobben!
   Få informasjon om stoffene du arbeider med på jobben!
   Følg retningslinjene for helse og sikkerhet på arbeidsplassen!
9. Beskytt deg mot ioniserende stråling!
   Der det er mer av det radioaktive grunnstoffet radon i bakken, kan det trenge inn i bygninger - inn i oppholds- og arbeidsrom. Regelmessig ventilasjon reduserer radonkonsentrasjonen i rom betydelig og beskytter mot utvikling av lungekreft.
10. Kvinner
    Amming reduserer risikoen for kreft, så amm barna dine hvis det er mulig! Begrens bruken av hormonelle medisiner for å lindre plager i overgangsalderen, da de er knyttet til enkelte typer kreft!
11. Sørg for at barna dine er vaksinert mot:
    Hepatitt B
    Humant papillomavirus (HPV) (jenter).
12. Delta i organiserte screeningprogrammer!
    Etter fylte 50 år bør du ta en test for okkult blod i avføringen, som tilbys av Svit-programmet! Kvinner, gå regelmessig til gynekolog for screening av livmorhalsen! Hvis du mottar en invitasjon til screening i Zora-programmet, må du svare umiddelbart! Kvinner over 50 år bør bestille tid til forebyggende mammografi. Hvis du mottar en invitasjon til Dora-programmet, må du svare på invitasjonen!