Omtrent 10 000 til 33 000 arbeidstakere i EU blir eksponert for akrylnitril på arbeidsplassen. Innånding regnes som den primære eksponeringsveien, selv om arbeidstakere også kan bli eksponert gjennom hudkontakt, ettersom akrylnitril lett kan trenge gjennom huden.

Akrylnitril er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1B (i henhold til CLP ), noe som betyr at det antas å ha et kreftfremkallende potensial for mennesker, basert på dokumentasjon fra dyr. Eksponering for akrylnitril kan forårsake lungekreft, og det finnes bevis for at akrylnitril kan forårsake blærekreft.

Hvor risiko oppstår

Akrylnitril brukes først og fremst som råmateriale i produksjonen av tekstilfibre av akryl og modakryl. Andre viktige bruksområder er produksjon av kjemikalier, gummiprodukter og plastprodukter. Akrylnitril og styren brukes også sammen i produksjonen av styren-akrylnitril (SAN) og akrylnitril-butadien-styren (ABS).

Mer om stoffet

Ved normal temperatur og trykk er akrylnitril en klar, fargeløs væske som har en stikkende lukt. Små mengder akrylnitril frigjøres under forbrenning av plantemateriale som biomasse, tømmer og tobakk. Akrylonitril er mye brukt i fly-, forsvars-, romfarts- og bilindustrien.

Farer som kan oppstå

Ved innånding eller opptak via hudkontakt er det primære målet for toksisitet sentralnervesystemet.

Akrylnitril kan også gi lokal irritasjon av hud, øyne og luftveier, samt hudsensibilisering. En del av denne toksisiteten skyldes metabolismen av akrylnitril til cyanid.

Ved høyere eksponeringsnivåer er akrylnitril også forbundet med andre effekter som svakhet i lemmer, tungpustethet, svimmelhet, nedsatt dømmekraft, cyanose og kvalme, til kollaps, uregelmessig pust og kramper, avhengig av dose og varighet av eksponeringen.

Akutt eksponering ved innånding av akrylnitril i væske- eller dampform (ofte som følge av utilsiktet utslipp) har blitt forbundet med en rekke effekter, inkludert irritasjon av slimhinnene i nese, øyne og øvre luftveier.

Når det gjelder latenstiden mellom eksponering og akrylnitrilrelatert hjernekreft, er latenstiden 30 år.

Hva du kan gjøre

På arbeidsplassen er den mest effektive måten å forebygge eksponering på å erstatte akrylnitril, for eksempel ved produksjon av ABS med metakrylnitril (2-metyl-2-propen-nitril). Der det ikke er mulig å erstatte akrylnitril, og bruk av akrylnitril ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive måten å unngå eksponering for akrylnitril på, er å utvikle og bruke lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon, supplert med god ventilasjon på arbeidsplassen, samt kontroll av effektiviteten for å sikre at eksponeringen minimeres så mye som teknisk mulig.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om beskyttelsestiltakene er effektive eller om det er behov for ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering, og de bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med akrylnitril for å forhindre eksponering. Det anbefales å involvere en bedriftslege.

Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, hvis det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange som mulig av de tekniske og organisatoriske tiltakene som er nevnt ovenfor, må ha blitt iverksatt på forhånd. Sørg for at riktig personlig verneutstyr brukes, for eksempel øye- og ansiktsbeskyttelse, hansker, verneklær og åndedrettsvern. Ved valg av utstyr må det i tillegg tas hensyn til anatomien til arbeiderne som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern basert på ansiktsjustering, anbefales det på det sterkeste at det utføres en passformtest på hver enkelt person. I tillegg bør alle arbeidstakere instrueres i å vaske hendene skikkelig før de tar en pause eller går inn i et annet område, og å vaske seg og skifte klær etter hvert skift.

Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei og bare vurderes midlertidig, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring og informasjon om korrekt bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr.

Referanser:, CLP, IARC, Konsekvensutredning, RAC