Det anslås at rundt 5 millioner arbeidstakere i EU er eksponert for krystallinsk silikastøv. Mineralstøv utgjør den største risikoen for miljøbetingede lungesykdommer i gruvedrift, bygg- og anleggsbransjen og enkelte andre bransjer.

Respirabelt krystallinsk silika (RCS) er klassifisert av IARC som et gruppe 1-kreftfremkallende stoff, noe som betyr at det anses som en sikker årsak til kreft hos mennesker. RCS kan forårsake alvorlige luftveissykdommer og til og med lungekreft ved langvarig eksponering, og risikoen oppstår ved innånding av støv.

Hvor risiko oppstår

Eksponering for silikastøv forekommer hovedsakelig i gruvedrift over og under jord og i bygg- og anleggsbransjen (anleggsvirksomhet og underjordisk ingeniørvirksomhet). Innenfor underjordisk anleggsvirksomhet er det særlig verdt å nevne områdene jord- og bergarbeid og tunnelbygging. I tillegg finnes det bransjer der krystallinsk silika brukes som råmateriale, blant annet sementindustrien, kjemisk, keramisk og glassindustri (glasssmeltesand), støperiindustrien (støperisand) og gummi-, plast- og malingsindustrien (filler). Store støvutslipp som kan inneholde respirabelt krystallinsk silika, kan også forekomme i landbruk og hagebruk. I de fleste tilfeller er arbeiderne ansatt i mikrobedrifter med maksimalt ni ansatte.

Silikastøv oppstår hovedsakelig under utvinning og bearbeiding av råmaterialer som inneholder silikabærende mineraler. I tillegg genereres silikastøv ved (hovedsakelig mekanisert, høyhastighets) bearbeiding, som kutting, saging, boring, sliping og knusing av stein, betong, asfalt, mørtel, murstein og keramiske produkter. Andre aktiviteter omfatter håndtering, blanding eller skyving av tørre materialer som inneholder krystallinsk silika, og også prosesser som trykkluftsprengning med sand eller glass kan føre til utslipp av silikastøv.

Støv som allerede har lagt seg, kan også bli luftbårne igjen når de virvles opp av kjøretøy eller vind, noe som også kan eksponere personer som oppholder seg på byggeplassen.

Mer om stoffet

Krystallinsk silika eller silisiumdioksid er det nest vanligste mineralet i jordskorpen. Det forekommer i varierende mengder i de fleste bergarter, og utgjør størstedelen av verdens sandforekomster. Det finnes også i mindre mengder i leire. Produkter der silisiumdioksid er bundet, er ikke farlige. Men ved utvinning og bearbeiding, dvs. sprengning, skjæring, spon, boring, sliping osv. av produkter som inneholder silisiumdioksid, kan det dannes små partikler som kan komme ned i lungene og utgjøre en fare («respirabelt krystallinsk silisiumdioksid»).

Farer som kan oppstå

Den viktigste helseeffekten som følge av innånding av krystallinsk silikastøv, er utvikling av silikose. Silikose er en permanent arrdannelse i lungene som skyldes innånding av silikastøv. Ved fysisk anstrengelse oppstår det pustevansker som noen ganger utvikler seg til kortpustethet i hvile. Noen har også hoste med eller uten oppspytt. Tidlige symptomer på silikose kan også være en tendens til å utvikle luftveisinfeksjoner. Det er uklart nøyaktig hvordan respirabelt krystallinsk silika forårsaker lungekreft - den mest sannsynlige årsaken er opphopning av støv i lungene. Toksisiteten gjør det vanskelig for kroppens naturlige forsvarsmekanismer å fjerne støvet, slik at det blir værende i lungevevet og forårsaker konstant betennelse.

Hva du kan gjøre

Den beste løsningen er å forhindre dannelsen av svevestøv gjennom substitusjon, for eksempel ved å bruke produkter med lavt støvinnhold (f.eks. silovarer i stedet for posevarer). Hvis det ikke er mulig å bytte ut produktene, bør eksponeringen for silikastøv forhindres eller i det minste reduseres. Du kan forebygge eller redusere støvet ved å bruke støvfattige arbeidsmetoder og maskiner som arbeider med avsug eller våtbehandling. Rengjør arbeidsområder og arbeidsrom regelmessig, unngå støvavleiringer, og viktigst av alt, unngå å virvle opp støv igjen under rengjøringen (dvs. ikke tørrfeie eller blåse av, men bruk støvsugere eller støvsugere). Overvåk kontinuerlig om det oppstår støvdannelse, og tilpass risikohåndteringstiltakene.

Ved støvintensive aktiviteter bør arbeidsområdene deles inn i separate områder der arbeidet kan utføres fortløpende for å hindre at tredjeparter kommer i kontakt med støv.

Personlig verneutstyr (åndedrettsvern) skal bare brukes som en siste utvei når tekniske tiltak ikke er tilstrekkelige til å beskytte brukeren mot innånding av skadelig støv, damp eller gasser. For enkelte arbeidsplasser eller arbeidsoppgaver kan imidlertid åndedrettsvern være den eneste praktiske løsningen.