Til tross for omfattende lover og forskrifter som skal forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, blir arbeidstakere fortsatt syke på grunn av eksponering for farlige stoffer. En forklaring er at det ofte mangler informasjon om et farlig stoff eller om hvilken type arbeid som kan forårsake sykdom. Som følge av dette blir sammenhengen mellom sykdom og arbeid ofte først erkjent etter at noen har blitt syk: en reaktiv tilnærming kjent som «sykdom-først-tilnærmingen».
En bedre tilnærming er å identifisere farlige stoffer eller typer arbeid før folk blir syke: «risiko-først-tilnærmingen». Det nederlandske nasjonale instituttet for folkehelse og miljø (RIVM) har utarbeidet en oversikt over metoder som kan bidra til å forutsi om et farlig stoff eller en type arbeid sannsynligvis vil føre til en yrkessykdom.
Vedvarende kunnskapshull
Det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder de skadelige virkningene av farlige stoffer og arbeidstakernes eksponering for disse. En viktig årsak til dette er at risikovurderingen av de fleste kjemikalier er basert på tester av oral toksisitet, mens arbeidstakere hovedsakelig utsettes for kjemikalier gjennom innånding eller hudkontakt. I tillegg kan det hende at enkelte helseeffekter ennå ikke er identifisert, og at eksponeringsdata mangler eller er undervurdert.
Risikobaserte metoder: en oversikt
Nye og fremvoksende risikoer ved kjemikalier (NERCs) kan oppdages i ulike faser av et stoffs utvikling, ved hjelp av både «risiko først»- og «sykdom først»-tilnærminger. Den risikoorienterte tilnærmingen fokuserer på kjemikalier og materialer som hovedsakelig befinner seg i innovasjonsfasen eller den tidlige markedsfasen. Signaler om potensielle farer, både for kjemisk sikkerhet og arbeidshelse, kan oppdages ved å kombinere data om farlige egenskaper med data om potensiell eksponering eller bruk.
Flere forskningsinstitutter og tilsynsmyndigheter har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, «risiko først»-metoder for tidlig risikodeteksjon, blant annet Den europeiske myndigheten for næringsmiddelsikkerhet (EFSA), Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA), Det europeiske byrået for sikkerhet og helse på arbeidsplassen (EU-OSHA) og RIVM. Ytterligere metoder har kommet frem gjennom samarbeid og partnerskap. RIVM har også identifisert andre tilnærminger som kan fungere som «risiko først»-metoder, for eksempel TICHNER-prosessen og flere in silico-metoder for tidlig påvisning av kjemisk toksisitet.
Oversikten viser at hver metode tjener et annet formål, og at både arbeidsomfanget og informasjonsbehovet varierer betydelig fra metode til metode.
Mot videre utvikling
RIVM vurderte de identifiserte «risiko først»-metodene opp mot et sett med kriterier for å avgjøre om de var egnet til å styrke «risiko først»-tilnærmingen. De mest lovende metodene er høykapasitetsmetoder som benytter seg av store databaser og kombinerer data om fare og eksponering. Imidlertid oppfyller ingen enkeltmetode alle kriteriene, og hver metode krever fortsatt ekspertvurdering for prioritering og oppfølging. På bakgrunn av denne vurderingen ble to metoder valgt ut for videre utvikling: Lexces’ in silico-prediksjonsverktøy og RIVMs verktøykasse for hormonforstyrrende stoffer. Dette arbeidet bidrar til en mer forebyggende tilnærming til yrkesskader.
- Les hele publikasjonen (på engelsk)
