Facts om 1,2,3-triklorpropan

Det foreligger ingen anslag over det nåværende antallet arbeidstakere som er utsatt for 1,2,3-triklorpropan (1,2,3-TPC) i EU. Innånding regnes som den viktigste eksponeringsveien, selv om arbeidstakere også kan bli utsatt gjennom hudkontakt.

1,2,3-TPC er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B (i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer), noe som betyr at det antas å ha kreftfremkallende potensial for mennesker, basert på forsøksresultater fra dyr.

Det foreligger ingen data om mennesker som viser om 1,2,3-TCP forårsaker kreft hos mennesker. Dyreforsøk viser at langvarig eksponering for dette stoffet kan forårsake svulster på flere steder, for eksempel i munnhulen og i formagen.

Hvor risiko oppstår

1,2,3-TPC brukes først og fremst som monomer ved fremstilling av polymerer eller som mellomprodukt i produksjonen av andre stoffer (Plantevernmidler/pesticider, 2,3-diklorpropen, polysulfider og heksafluorpropylen). 1,2,3-TCP kan forekomme som en urenhet i noen av disse kjemikaliene. 1,2,3-TCP produseres i betydelige mengder som et biprodukt ved fremstilling av Epiklorhydrin når klor tilsettes allylklorid. Denne prosessen foregår i lukkede systemer.
Generelt ser eksponeringen på arbeidsplassen ut til å være begrenset, da håndteringen skjer under strengt kontrollerte forhold. Den viktigste aktiviteten der eksponering er mulig, er ved manuelt vedlikehold eller rengjøring.

Mer om stoffet

I sin rene form er 1,2,3-TPC en fargeløs til gul væske med begrenset løselighet i vann, en sterk kloroformlignende lukt, moderat flyktighet og høy brennbarhet. Det er et syntetisk kjemikalie som finnes i miljøet som følge av menneskelig aktivitet.
En EU-omfattende, bindende grenseverdi for yrkesmessig eksponering er for tiden under utarbeidelse.

Farer som kan oppstå

Data om akutt toksisitet hos mennesker er begrenset til et lite antall kasusrapporter, som hovedsakelig beskriver lever- og nevrologiske effekter etter høy, men generelt ikke godt kvantifisert, eksponering via oral inntak eller innånding. Den mest relevante helseeffekten av kronisk eksponering for 1,2,3-TCP er et kreftfremkallende stoff. Det foreligger ingen data fra mennesker. Hos forsøksdyr forårsaker 1,2,3-TCP svulster på flere steder og med høy forekomst hos både mus og rotter. Siden metabolismen av 1,2,3-TCP er kvalitativt lik i mikrosomer fra mennesker og gnagere, anses det som sannsynlig at stoffet er et kreftfremkallende stoff for mennesker.

Hva du kan gjøre

På arbeidsplassen er den mest effektive måten å forebygge eksponering på å erstatte 1,2,3-TCP. Der det ikke er mulig å erstatte stoffet, og bruk av 1,2,3-TCP ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive måten å unngå eksponering for 1,2,3-TCP på er å utvikle og ta i bruk lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon, supplert med god generell ventilasjon på arbeidsplassen og regelmessige kontroller av effektiviteten, for å sikre at eksponeringen minimeres så mye som det er teknisk mulig.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er behov for ytterligere tiltak. Workers må være klar over virkningene av eksponering og bør få regelmessig opplæring i de kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide sikkert med 1,2,3-TCP og dermed forhindre eksponering. Det anbefales å involvere en bedriftslege.

Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, dersom det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange av de ovennevnte tekniske og organisatoriske tiltakene som mulig må være iverksatt på forhånd. Sørg for at riktig personlig verneutstyr (PVU) brukes, som øye- og ansiktsbeskyttelse, hansker, verneklær og åndedrettsvern. I tillegg må man ved valg av utstyr ta hensyn til anatomien til de ansatte som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern som tilpasses ansiktet, anbefales det på det sterkeste at det gjennomføres en tilpasningstest på hver enkelt person. I tillegg bør alle arbeidstakere få beskjed om å vaske hendene grundig før de tar pause eller går inn i et annet område, og å vaske seg og skifte klær ved slutten av hvert skift.

Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei og kun betraktes som en midlertidig løsning, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt.

Referanser: ECHA