Kreftfremkallende stoffer, eller karsinogener, er stoffer som forårsaker kreft. Et velkjent eksempel er asbest, et stoff som er ansvarlig for tusenvis av ofre som lider og dør på grunn av eksponering for asbestpartiklene. Mange andre kreftfremkallende stoffer er mindre kjent, men vær oppmerksom på at selv naturlige produkter, som for eksempel støv fra løvtre, kan forårsake kreft. Sørg for at du vet hva du jobber med!
Typer kreftfremkallende stoffer
Kreftfremkallende stoffer forekommer i ulike former:
- Utseende: Kreftfremkallende stoffer kan forekomme i produkter som brukes i bedrifter, inkludert kjemiske varianter som visse plantevernmidler og industrimaling. Men de kan også være et resultat av en prosess (prosessgenererte kreftfremkallende stoffer), for eksempel dieselutslipp eller sveiserøyk.
- Noen kreftfremkallende stoffer kan pustes inn og komme inn i for eksempel blodomløpet og organene, inkludert hjernen. Andre kan komme inn gjennom huden. Når kreftfremkallende stoffer først har kommet inn i kroppen, kan de skade arbeidernes DNA eller endre måten kroppens celler fungerer og replikerer på. Dette kan føre til kreft og andre helseproblemer.
- Naturlige produkter: Selv naturprodukter kan forårsake kreft ved høy og langvarig eksponering, for eksempel støv fra løvtre, silisiumdioksyd og kvarts i visse typer stein.
Se faktaarkene for mer informasjon om ulike kreftfremkallende stoffer.
Regulering av kreftfremkallende stoffer
For å beskytte arbeidstakere mot eksponering for kreftfremkallende stoffer har EU utarbeidet direktivet om kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer. I dette direktivet er følgende prosedyrer foreskrevet:
- Risikovurdering: Arbeidsgiveren må kontrollere og håndtere risikoen for å bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene (genforandrende) eller reproduksjonsskadelige stoffer (CMR). Denne kontrollen må gjøres regelmessig.
- Forebyggende tiltak: Arbeidstakere skal ikke eksponeres for CMR. Arbeidsgiveren må bruke sikrere stoffer hvis det er mulig. Hvis det ikke er mulig å bruke et lukket system, skal eksponeringen minimeres. Eksponeringen må ikke overskride den tillatte grenseverdien for et kreftfremkallende stoff (les mer: STOP-prinsippet).
- Informasjon og opplæring: Arbeidsgiveren må gi skikkelig opplæring om helserisiko, hvordan man unngår eksponering, hygieneregler, verneutstyr og hva man skal gjøre i tilfelle uhell.
- Helseovervåking: Hvis det er fastsatt en biologisk grenseverdi (se nedenfor), kreves det helsekontroller. Arbeidstakerne må informeres om dette før de påbegynner den risikofylte oppgaven.
Yrkeshygieniske grenseverdier
Regulerende myndigheter på EU-nivå og nasjonalt nivå fastsetter grenser for eksponering for farlige stoffer, for eksempel kreftfremkallende stoffer. Disse grenseverdiene for yrkeseksponering (OEL) er forskriftsfestede verdier som angir eksponeringsnivåer som anses som trygge (helsebaserte) for et kjemisk stoff i luften på en arbeidsplass. De fungerer i hovedsak som sikkerhetsstandarder for å beskytte arbeidstakernes helse. Se faktaarkene for yrkesmessig eksponering.
Informasjonen på denne siden er hentet fra følgende nettsteder:
