Kreftfremkallende stoffer, eller karsinogener, er kreftfremkallende midler. Et velkjent eksempel er asbest, et stoff som er ansvarlig for tusenvis av ofre som lider og dør på grunn av eksponering for asbestpartikler. Mange andre kreftfremkallende stoffer er mindre kjente, men vær oppmerksom på: selv naturlige produkter, som trestøv fra hardtre, kan forårsake kreft. Sørg for at du vet hva du arbeider med!
Typer kreftfremkallende stoffer
Kreftfremkallende stoffer forekommer i ulike former:
- Forekomst: Kreftfremkallende midler kan forekomme i produkter som brukes i bedrifter, inkludert kjemiske varianter som visse plantevernmidler og industrielle malinger. Men de kan også være resultatet av en prosess (prosessgenererte karsinogener) som dieselutslipp eller sveiserøyk.
- Noen karsinogener kan inhaleres og kan komme inn i for eksempel blodbanen og organene, inkludert hjernen. Andre kan trenge inn gjennom huden. Når karsinogener har kommet inn i kroppen, kan de skade arbeidstakernes DNA eller endre måten kroppens celler fungerer og replikerer på. Dette kan føre til kreft og andre helseproblemer.
- Naturlige produkter: Selv naturprodukter kan forårsake kreft ved høy og langvarig eksponering, for eksempel støv fra løvtre, silisiumdioksyd og kvarts i visse typer stein.
Sjekk faktaarkene for detaljer om ulike kreftfremkallende stoffer.
Lovgivning om kreftfremkallende stoffer
For å beskytte arbeidstakere mot eksponering for kreftfremkallende midler har EU utarbeidet direktivet om kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer. I dette direktivet er følgende prosedyrer foreskrevet:
- Risikovurdering: Arbeidsgiver må kontrollere og håndtere risikoen for å bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene (genforandrende) eller reproduksjonstoksiske (reproduksjonsskadelige) stoffer (CMR). Denne kontrollen må gjøres regelmessig.
- Forebyggende tiltak: Arbeidstakere skal ikke eksponeres for CMR. Arbeidsgiver må bruke tryggere stoffer hvis mulig. Hvis bruk av lukket system ikke er mulig, bør eksponeringen minimeres. Eksponering må ikke overstige tillatt grense for et kreftfremkallende stoff (les mer: STOPP-prinsippet).
- Informasjon og opplæring: Arbeidsgiver må gi riktig opplæring om helserisikoen, hvordan unngå eksponering, hygieneregler, verneutstyr og hva som skal gjøres ved hendelser.
- Medisinsk overvåking: Hvis en biologisk grenseverdi (se nedenfor) er fastsatt, kreves helsekontroller. Arbeidstakere må informeres om dette før de starter den risikofylte oppgaven.
Yrkeshygieniske grenseverdier
Reguleringsmyndigheter på EU- og nasjonalt nivå fastsetter grenser for eksponering for farlige stoffer, som karsinogener. Disse yrkeseksponeringsgrensene (OEL) er regulatoriske verdier som indikerer eksponeringsnivåer som anses som trygge (helsebaserte) for et kjemisk stoff i luften på en arbeidsplass. I hovedsak fungerer de som sikkerhetsstandarder for å beskytte arbeidstakernes helse. Vennligst sjekk faktaarkene for yrkeseksponeringsgrensene.
Informasjonen på denne siden er hentet fra følgende nettsteder:
Den europeiske kodeksen mot kreft (ECAC).
Vår nettside er dedikert til å øke bevisstheten om kreftrisiko på arbeidsplassen. Imidlertid har kreft sjelden én enkelt årsak, og andre faktorer utenfor arbeidslivet bidrar til kreft.
Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC), drevet av Verdens helseorganisasjon (WHO), har utarbeidet 14 anbefalinger i EUs kreftkodeks som hjelper deg med å redusere kreftrisiko generelt. Merk: Dette er en lenke til en verifisert informasjonskilde og vil åpnes i et nytt vindu.
