Det anslås at 10 539 arbeidstakere i EU kan være eksponert for isopren. På arbeidsplasser der isopren produseres eller brukes, kan eksponering først og fremst skje ved innånding av damp og ved hudkontakt, men opptak gjennom huden anses som ubetydelig. I henhold til CLP er isopren klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1B (H350: Kan forårsake kreft). Kronisk og høy eksponering kan føre til leverkreft som hovedeffekt, men også anemi, degenerasjon av luktepitelet (det vevet i nesehulen som er involvert i luktoppfattelse) og degenerasjon av hvit substans i ryggmargen.

Hvor risiko oppstår

Isopren brukes som monomer i polymerproduksjon og -prosessering. Videre brukes det som mellomprodukt i syntesen av kjemiske stoffer. Eksponering kan også forekomme under produksjon av isopren eller når det brukes som bærekraftig flydrivstoff. Arbeidstakere innen produksjon av industrikjemikalier og plast- eller gummiproduksjon er utsatt for eksponeringsrisiko.

Mer om stoffet

Isopren er en fargeløs, brennbar væske med mild lukt. Den har et lavt kokepunkt på bare 34 °C og dermed et ekstremt høyt damptrykk på 634 hPa allerede ved 21,1 °C. Dette betyr at den fordamper raskt ved romtemperatur. Dampene som frigjøres, kan inhaleres eller skape en eksplosiv atmosfære. Isopren er en metabolitt som forekommer naturlig i mange planter, dyr og mennesker. Isopren avgis av mange treslag i store mengder (men brytes raskt ned, noe som betyr at miljøkonsentrasjonene er lave) og kan også påvises i menneskelig ånde. Isopren er ikke genotoksisk i seg selv, men metaboliseres lett til et genotoksisk mono- og diepoksid, hovedsakelig i leveren. Isopren polymerer er hovedkomponenten i naturgummi. De vanligste produktene som lages av isopren, er dekk.

Farer som kan oppstå

Det største potensialet for yrkesmessig eksponering for isopren er gjennom innånding av damp. En enkelt eller kortvarig eksponering for isopren kan forårsake irritasjon i nese, svelg og lunger, og kan føre til hodepine eller svimmelhet. Selv om den akutte toksisiteten er lav (dvs. at det er svært usannsynlig at man dør av en enkelt kortvarig eksponering), er langvarig eller gjentatt eksponering for isopren forbundet med leverkreft, degenerasjon av luktepitelet og degenerasjon av hvit substans i ryggmargen.

For leverkreft er latenstiden anslått til 18 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forebygge eksponering på er å erstatte isopren med tryggere alternativer. Der substitusjon av isopren ikke er mulig og bruk av isopren ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen. I sektoren for produksjon av raffinerte petroleumsprodukter, som er ansvarlig for produksjon og ikke bruk av isopren, er substitusjon ikke aktuelt. Bruk av andre monomerer i gummiindustrien kan imidlertid være et alternativ. Den nest mest effektive måten å unngå eksponering for isopren på, er å utvikle og bruke lukkede systemer. Lukkede systemer er vanlig i alle produksjonsprosessene, både når det gjelder raffinering og polymerisering av isopren.

Der substitusjon eller en lukket prosess ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon eller god ventilasjon på arbeidsplassen, og effektiviteten av disse bør kontrolleres for å sikre at eksponeringen minimeres så mye som teknisk mulig. Isopren behandles ofte i kontrollkabiner under trykk, som er svært effektive når det gjelder å redusere fordampingen.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er behov for ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering, og de bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med isopren, slik at de unngår eksponering. De bør oppfordres til å rapportere symptomer som irritasjon i nese, svelg og lunger (f.eks. hoste og tungpustethet), hodepine eller svimmelhet, siden dette kan være tegn på at tiltakene som er iverksatt, ikke er tilstrekkelige. Det anbefales å involvere en bedriftslege.

I tillegg bør du lære opp arbeiderne i effektive hygienetiltak.

Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr (PVU), for eksempel verneklær og hansker, hvis det er nødvendig. Hvis det brukes gjenbrukbart personlig verneutstyr, må du sørge for at det rengjøres eller skiftes ut om nødvendig, og at det oppbevares på et rent sted. På Isopren kreves det ofte åndedrettsvern (RPE) samt vernehansker og vernebriller. Hvis det er nødvendig med åndedrettsvern, må du sørge for at det ikke er ekstra fysisk krevende å puste. Personlig verneutstyr bør bare brukes som en siste utvei og kun vurderes midlertidig, etter at mulige tekniske løsninger er uttømt.

Referanser: ECHA, RAC, DG EMPL