Ifølge de nyeste anslagene er rundt 20 000 arbeidstakere i EU potensielt eksponert for beryllium. Beryllium har en harmonisert klassifisering i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (Klassifisering, merking og emballering av stoffer) som kreftfremkallende i kategori 1B, noe som betyr at det sannsynligvis forårsaker lungekreft hos mennesker.

Beryllium kan også forårsake hudsensibilisering og kronisk berylliumsykdom. De viktigste eksponeringsveiene for beryllium og berylliumforbindelser er gjennom innånding av støv og røyk og gjennom hudkontakt med produkter som inneholder beryllium.

Hvor risiko oppstår

Prosesser med antatt høyest eksponering er smelting, støping og varmt arbeid, samt mekanisk sliping av berylliumlegeringer. Yrker med høy risiko for berylliumeksponering er berylliumlegeringsfremstillere og -fabrikanter, keramikkarbeidere, raketteknikere, atomreaktorarbeidere og arbeidere som arbeider med elektrisk, elektronisk og optisk utstyr. Det er også risiko ved støping av ikke-jernholdige metaller og primær omforming av kobber, og ved aluminiumproduksjon kan eksponering forårsakes av berylliuminnholdet i bauksitt. Yrkeseksponering kan også føre til eksponering for beryllium hjemme på arbeidsklær, selv om det i noen land er forbudt å ta med klær hjem.

Mer om stoffet

Beryllium er et lettmetall med et uvanlig høyt smeltepunkt og styrke/vekt-forhold. Det er det letteste av alle faste, kjemisk stabile stoffer. Rent berylliummetall og dets legeringer med kobber og aluminium brukes i flyindustrien og romfartøyer, atomreaktorer og lydkomponenter. Uorganiske berylliumforbindelser med oksid, klorid, fluorid, hydroksid, sulfat og nitrat finner sine bruksområder i flere andre applikasjoner.

Farer som kan oppstå

Ved innånding av berylliumholdig støv kan det føre til kortpustethet, hoste, tretthet, vekttap, feber og nattesvette. I alvorlige tilfeller kan det være dødelig ved innånding og giftig ved svelging. Langvarig eksponering kan forårsake akutt eller kronisk berylliumsykdom, en progressiv lungesykdom, eller til og med lungekreft. Berylliumsensibilisering kan oppstå ved innånding eller hudeksponering for berylliumstøv, -røyk, -tåke eller -oppløsninger.

Latenstiden for berylliumrelatert kreft varierer fra 15 til 25 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å bruke berylliumfrie alternativer eller alternativer med lavere berylliumkonsentrasjon. Hvis berylliumholdige produkter ikke kan erstattes, bør eksponeringen for beryllium og berylliumforbindelser reduseres ved hjelp av tekniske kontroller (f. eks. bruk i tette systemer, lokal avtrekksventilasjon der utslipp kan forekomme). Bruk kun støvsuger eller våtrengjøring av utstyr og arbeidsflater (maskiner, gulv). Gjennomfør representative eksponeringsmålinger med jevne mellomrom, slik at man vet når og hvor tiltak bør iverksettes. Gjør arbeiderne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering, og oppfordre dem til å rapportere om tidlige symptomer. Det anbefales å involvere en bedriftslege.

I tillegg må du gi arbeiderne opplæring i farer, sikker arbeidspraksis og effektive hygienetiltak. Suppler med personlig verneutstyr (PVU) der kontroller ikke er tilstrekkelige til å redusere eksponeringen under grenseverdiene. Personlig verneutstyr (PVU) bør bare brukes som en siste utvei, etter at de mulige tekniske løsningene er presentert. Arbeidstakerne bør også vaske ansikt, hender og underarmer før de spiser, røyker eller bruker kosmetikk. Langvarig hudkontakt med berylliumholdig støv bør alltid unngås.

Referanser: Klassifisering, IARC, CDC, CAREX, OSHA, NIOSH, EC, BeST