Facts om Krom VI-forbindelser

Det anslås at rundt 900 000 arbeidstakere i EU potensielt er utsatt for krom(VI). Studier av arbeidstakere i kromatproduksjon, kromatpigmentindustrien og kromgalvaniseringsindustrien som var ansatt før 1980-tallet, viser økt dødelighet av lungekreft.

Krom VI-forbindelser er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1A, noe som betyr at de er påvist å forårsake kreft hos mennesker. Eksponering for krom(VI) skjer ved innånding, inntak via mat eller vann, eller ved direkte hudkontakt. På grunn av de sterke etsende egenskapene har krom(VI) også akutte helseeffekter. I tillegg kan eksponering for krom VI forårsake sensibilisering av hud og luftveier, som astma, og kan føre til spesifikk organtoksisitet i lunger, lever og nyrer.

Hvor risiko oppstår

Eksponering på arbeidsplassen forekommer hovedsakelig ved sveising og andre typer «varmt arbeid» på rustfritt stål og andre metaller som inneholder krom(VI). Andre typer arbeid med potensiell eksponering er bruk av pigmenter, spraymaling og belegg. Andre relevante arbeidsområder er overflatebehandling av plast og metaller, f.eks. drift av forkringsbad. Eksponering skjer også ved slipende bearbeiding av materialer belagt med krom VI, som sandblåsing, pussing og sliping. Bransjer hvor eksponering forekommer er funksjonell plating, stålindustri, skipsverft, bygge- og anleggsvirksomhet, betongindustrien samt verksteder for reparasjon og lakkering av karosserier, lastebiler, tog og fly.

Mer om stoffet

Krom(VI) er en form av grunnstoffet krom. I naturen forekommer det ofte sammen med andre grunnstoffer, som metaller, i malmer, og må bearbeides industrielt. De mest industrielt relevante forbindelsene inneholder natrium, kalium, sink, strontium, bly eller ammonium. Kromtrioksid eller kromsyre er vanlige industrielt brukte krom VI-stoffer. Krommetall tilsettes bevisst til legert stål eller brukes i overflatebehandlinger for å øke tekniske egenskaper, som herdbarhet, varme- og korrosjonsbestandighet. Krom VI-forbindelser kan brukes som pigmenter i fargestoffer, maling, blekk og plast. Det kan også brukes som et korrosjonshindrende middel som tilsettes maling, grunning og andre overflatebelegg. I motsetning til krom VI er krom III en annen relevant, men ikke kreftfremkallende form, som kan omdannes til krom VI under oksiderende forhold.

Det gjelder for tiden en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 5 µg/m³ (TWA), men denne er for tiden under revisjon.

Farer som kan oppstå

Innånding av høye konsentrasjoner av krom(VI) kan forårsake symptomer som rennende nese, nysing, hoste, kløe og en brennende følelse. Gjentatt eller langvarig eksponering kan føre til sår i nesen og resultere i neseblødninger og skade på neseskilleveggen. Hudkontakt forårsaker alvorlig irritasjon, og inntak kan føre til akutt forgiftning (mage- og tarmsymptomer). Noen ansatte utvikler allergi mot krom VI. Innånding av kromatforbindelser kan da forårsake astmasymptomer. Kronisk hudeksponering for krom VI kan føre til dårlig helende sår etter hudskader; inntak gjennom munnen kan forårsake systemiske effekter på nyrer og lever. Langvarig eksponering for krom VI i luften kan forårsake kreft i lunger, nese og bihuler.

Latensperioden før kreft forårsaket av krom(VI) kan være opptil 20 år etter eksponering for krom(VI).

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å erstatte med krom(VI)-frie produkter eller produkter med lavere innhold av krom(VI). For spesifikke bruksområder og der det er aktuelt, kan tekniske alternativer være uttømt (f.eks. fysisk dampavsetning, krom(III)-belegg, bruk av flytende former av kromforbindelser osv.). Hvis produkter som inneholder krom VI ikke kan erstattes, bør eksponeringen for stoffet reduseres gjennom tekniske tiltak. Bruk for eksempel en sveiseapparat med avtrekk og egnede lokale ventilasjonssystemer og verkstedsventilasjon. Gjennomfør kontinuerlig korrekte eksponeringsmålinger, slik at man vet når tiltak bør iverksettes. Undersøk om arbeidstakere rapporterer om tidlige symptomer. Sørg for at de ansatte hele tiden er klar over konsekvensene av eksponering. I tillegg bør de ansatte få opplæring i farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak.

Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr (PVU), som for eksempel egnet åndedrettsvern, verneklær og hansker. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med åndedrettsvern. Personlig verneutstyr bør kun brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er blitt vurdert. Selv om eksponering for krom(VI) hovedsakelig skjer gjennom innånding, bør også hudkontakt derfor unngås.