Det anslås at opptil 1,3 millioner arbeidstakere er eksponert for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHs) i EU. PAHs er klassifisert som kreftfremkallende i gruppe 1 av IARC, noe som betyr at de anses som en sikker årsak til kreft.

Mange PAHs er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1A eller 1B i henhold til CLP, noe som betyr at stoffene er en sikker årsak til kreft eller kan forårsake kreft hos mennesker. PAHs kan svelges, pustes inn eller i noen tilfeller passere gjennom huden. Langvarig eksponering kan forårsake lunge- og hudkreft.

Hvor risiko oppstår

Arbeidstakere i bransjer eller yrker som bruker eller produserer kull eller kullprodukter, har høyest risiko for å bli eksponert for PAH. Disse arbeiderne omfatter asfaltarbeidere, kullgassarbeidere, fiskere (kulltjære på garn), grafittelektrodearbeidere, mekanikere (bil- og dieselmotorer), veiarbeidere og arbeidere i dekk- og gummiprodusenter. Også brannslukking, avfallsforbrenning, røykhus, matlaging, krematorier, feiing av skorsteiner, trebeskyttelse og jordforbedring er forbundet med utilsiktet generering av PAHs.

Mer om stoffet

PAHs er en gruppe kjemikalier som forekommer naturlig i kull, råolje og bensin. De dannes også gjennom høytemperaturprosesser som følge av ufullstendig forbrenning eller pyrolyse av organiske materialer som kull, olje, gass, trevirke, søppel og tobakk. PAHs som genereres fra disse kildene, kan binde seg til eller danne små partikler i luften. Ved koking ved høy temperatur dannes PAHs i kjøtt og andre matvarer. Sigarettrøyk inneholder mange PAHs.

Farer som kan oppstå

PAHs har lav akutt toksisitet. Akutte effekter som tilskrives eksponering for PAHs, er sannsynligvis forårsaket av andre stoffer. Langvarig yrkesmessig eksponering for PAHs kan påvirke flere systemer i kroppen. Det kan påvirke luftveiene (nedsatt lungefunksjon, brystsmerter, irritasjon i luftveiene og lungekreft), mage-tarmsystemet (inkludert kreft i mage-tarmkanalen), huden (forbrenninger og vorter på soleksponerte områder som kan utvikle seg til kreft) og øynene (øyeirritasjon). Det kan også være en årsak til andre typer kreft, som leukemi, lever- og blærekreft.

Latenstiden mellom eksponering og PAHs relatert kreft varierer fra 5 til 20 år, avhengig av de ulike kreftformene.

Hva du kan gjøre

Den beste løsningen er å kontrollere eksponeringen ved å eliminere eller erstatte stoffet. Siden PAHs stammer fra forbrenningsprosesser, er det imidlertid ikke enkelt å eliminere eller erstatte dette stoffet. Røyken bør minimeres så nær kilden som mulig ved å legge om arbeidet og revurdere teknikkene og materialene som brukes, for eksempel en sveisebrenner med avtrekk. Hvis dette ikke fungerer, bør utslippet kontrolleres i nærheten av kilden, for eksempel ved hjelp av lokale avtrekksanlegg. Utfør representative eksponeringsmålinger med jevne mellomrom, slik at man vet når og hvor ytterligere risikoreduserende tiltak bør iverksettes.

Gjør arbeiderne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering, og oppfordre dem til å rapportere tidlige symptomer. Personlig verneutstyr bør bare brukes som en siste utvei, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Hvis det brukes, må du sørge for at riktig personlig verneutstyr er tilgjengelig. For PAHs er det også mulig å overvåke kroppsbelastningen ved å utføre biomonitorering, hvis det er aktuelt i henhold til nasjonal lovgivning.

Referanser: CDC, IARC, IA-studierapport