Brannteknikker: Risiko og løsninger

Som Brannteknikker er du spesialisert på å rengjøre, restaurere og istandsette bygninger og anlegg som har blitt skadet av brann. Du fjerner sot, brannlukt og andre rester som kan være forårsaket av en brann, og restaurerer de berørte områdene. Ulike kreftfremkallende stoffer kan frigjøres under brannskadesanering, spesielt fra forbrenning av materialer i branner.

Farene som er forbundet med denne aktiviteten for brannsaneringsarbeidere, omfatter eksponering for røyk- og sotpartikler under brannslukking. Bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler under brannsanering kan føre til eksponering for farlige kjemikalier. Gamle bygninger kan inneholde asbest eller andre skadelige stoffer som kan frigjøres under brannsanering og utgjøre en helserisiko, inkludert langsiktig risiko for lungekreft. Røykgasser fra branner kan også inneholde kreftfremkallende stoffer som kan forårsake helseproblemer hvis de ikke håndteres på riktig måte.

Det er viktig at brannskaderengjørere har riktig Personlig verneutstyr (PVU), er opplært til å håndtere potensielle farer og bruker egnede rengjøringsmetoder for å beskytte sin egen helse og sikkerhet.

 

Merk: CarcCheck er basert på data som er samlet inn for EU. Derfor er det ikke sikkert at bruken av et stoff er like relevant i alle medlemsland. CarcCheck indikerer hvor et kreftfremkallende stoff potensielt kan være involvert eller frigjøres; eksponeringspotensialet vil også variere i ulike sektorer. Bare risikovurderingen vil vise om dette er tilfelle på en reell arbeidsplass eller i en brukersituasjon.

Brannteknikker: Risiko og løsninger

Som Brannteknikker er du spesialisert på å rengjøre, restaurere og istandsette bygninger og anlegg som har blitt skadet av brann. Du fjerner sot, brannlukt og andre rester som kan være forårsaket av en brann, og restaurerer de berørte områdene. Ulike kreftfremkallende stoffer kan frigjøres under brannskadesanering, spesielt fra forbrenning av materialer i branner.

Farene som er forbundet med denne aktiviteten for brannsaneringsarbeidere, omfatter eksponering for røyk- og sotpartikler under brannslukking. Bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler under brannsanering kan føre til eksponering for farlige kjemikalier. Gamle bygninger kan inneholde asbest eller andre skadelige stoffer som kan frigjøres under brannsanering og utgjøre en helserisiko, inkludert langsiktig risiko for lungekreft. Røykgasser fra branner kan også inneholde kreftfremkallende stoffer som kan forårsake helseproblemer hvis de ikke håndteres på riktig måte.

Det er viktig at brannskaderengjørere har riktig Personlig verneutstyr (PVU), er opplært til å håndtere potensielle farer og bruker egnede rengjøringsmetoder for å beskytte sin egen helse og sikkerhet.

 

Merk: CarcCheck er basert på data som er samlet inn for EU. Derfor er det ikke sikkert at bruken av et stoff er like relevant i alle medlemsland. CarcCheck indikerer hvor et kreftfremkallende stoff potensielt kan være involvert eller frigjøres; eksponeringspotensialet vil også variere i ulike sektorer. Bare risikovurderingen vil vise om dette er tilfelle på en reell arbeidsplass eller i en brukersituasjon.

Viktig informasjon

Arbeide trygt i tilfelle brann og med biprodukter fra brann

Ved brannslukking utsettes Brannkonstabler og andre førstehjelpere (politi, ambulanse) for potensielt farlige brannbiprodukter som kan inneholde PAH eller andre flyktige organiske forbindelser, eller frigjorte fibre (asbest, CFRP, GRP), støv og andre partikler. For å beskytte helsen din er det viktig å være klar over disse risikoene og iverksette egnede beskyttelsestiltak.

Denne informasjonen vil hjelpe deg til å forstå farene bedre og ta de nødvendige forholdsreglene. Dette skyldes at det ved forbrenningsprosesser som regel dannes helseskadelige stoffer som finnes i brannrøyk/brannbiprodukter. Det er flere aspekter som gjør branntilløp i boliger, vegetasjon eller kjøretøy spesielt risikable! Disse risikoene er relevante også for alle som er involvert i brannsanering og reparasjon av brannskader.

Ting du bør vite!

Tallrike materialer

I hverdagen kommer vi i kontakt med en rekke materialer som avgir giftige gasser eller partikler ved forbrenning. Dette gjelder både boliger, kjøretøy og til og med naturen (vegetasjon). Det dreier seg blant annet om plast, kjemikalier og andre syntetiske materialer samt organiske stoffer.

Uforutsigbarhet

Omstendighetene rundt en brannhendelse er uforutsigbare. Intensiteten og måten det brenner på kan variere, noe som i stor grad påvirker dannelsen av spesifikke giftige stoffer

Røykgasser

Røykrøyk inneholder alltid farlige stoffer. Blant disse kan være karbonmonoksid, tjære, sot og andre partikler som kan føre til luftveisproblemer og andre helseproblemer.

Et spørsmål om tid

I mange tilfeller kan eksponeringen mot partikler øke kraftig i løpet av svært kort tid, noe som øker faren og krever raske og umiddelbare reaksjoner.

Langsiktige ettervirkninger

Selv om den akutte faren under selve brannhendelsen er åpenbar, kan de gjenværende farlige restene i luft og materialer også påvirke helsen din negativt lenge etter eksponering. Partikler som frigjøres under forbrenningen og etter brannhendelsen, utgjør alltid en ikke-synlig langsiktig trussel for helsen din og representerer en stor utfordring for brannkonstabelen og relaterte aktiviteter. Derfor er vi spesielt opptatt av å synliggjøre disse risikoene i innsatsplanleggingen.

Beskyttende tiltak

Bruk kun spesialtilpasset og korrekt montert personlig verneutstyr (PVU) for å minimere potensiell eksponering for farlige stoffer. Hvis kontaminert personlig verneutstyr fjernes så snart som mulig, reduseres risikoen for smitteoverføring med opptil 90 %. Skift derfor ut det personlige verneutstyret ditt i tide, og sørg for at det rengjøres og vedlikeholdes på riktig måte.

Bekvemmelighet og rutine

Standardiserte prosedyrer er viktige, men de må ikke bli for automatiserte eller utføres ukritisk bare fordi de er blitt rutine. De bør også praktiseres regelmessig. En rask sjekk eller å utsette ting til i morgen kan nettopp være det som fører til økt og unødvendig tilleggsrisiko.

Arbeidsgiverens eller sjefens plikt til å beskytte deg!

  1. Opplæring: Arbeidsgiveren din må gi deg og kollegene dine regelmessig opplæring i hvordan dere trygt kan arbeide med brannfarlige biprodukter.
  2. Dokumentasjon: Arbeidsgiveren din må dokumentere hvilke stoffer du har vært eksponert for, og hvor lenge du har vært det. De må oppbevare dokumentasjonen i 40 år og gi den til deg når du bytter arbeidsplass eller går av med pensjon.
  3. Beskyttelse: Det personlige verneutstyret arbeidsgiveren din anskaffer, må være topp moderne. Dette er en av arbeidsgiverens generelle plikter. Den ansvarlige må bestemme hvilket personlig verneutstyr som skal brukes, avhengig av aktiviteten, med tanke på proporsjonalitetsaspektet og etter å ha vurdert risikoen. De må sørge for at det personlige verneutstyret er i perfekt stand, godkjent og testet for brannvesenet, og at det vedlikeholdes og rengjøres regelmessig. Dette er en forutsetning for å kunne delta i brannslukningsaktiviteter.

Dine egne plikter for å støtte din beskyttelse!

  1. Personlig verneutstyr (PVU): Sjekk alltid det personlige verneutstyret ditt. Bruk dem fullstendig og korrekt, ikke bare under en hendelse, men også under trening. Tren som du kjemper!
  2. Beskyttelse av åndedrettsvern: Spesielt helskjegg, men også skjeggstubber, svekker ansiktsmaskens tetthet og dermed beskyttelseseffekten. Ved bruk av åndedrettsvern garanterer glattbarbert hud den ønskede beskyttelsen.
  3. Personlig hygiene: Rengjør hender, armer, ansikt og hals etter enhver brannslukking, og vær spesielt nøye med å unngå eksponering gjennom huden. Ta en dusj innen en time! En varm dusj i rett tid åpner hudens porer og bidrar til å fjerne farlige stoffer fra kroppen. Unngå å bruke såpebaserte rengjørings- og hudpleieprodukter.
  4. Generell organisasjonshygiene: For å unngå spredning av farlige stoffer må du aldri ta med deg forurensede arbeidsklær hjem. Det er svært viktig at du tar opplæringen og informasjonen du får av arbeidsgiveren din på alvor, og at du aktivt stiller spørsmål når du føler deg usikker. Unngå å spise, drikke og røyke ved branntilløp. Hold om nødvendig sikkerhetsavstand og rengjør hendene grundig før inntak.

Budskap å ta med seg

Eksponering for kreftfremkallende stoffer fra branner er en alvorlig helserisiko som ingen brannkonstabel eller andre som driver førstehjelp eller gjenoppretting bør ta lett på. Med din aktive støtte og ved å følge de obligatoriske sikkerhetstiltakene kan sikkerheten garanteres og risikoen minimeres: for deg selv og for dine kamerater. Vær nøye med å følge arbeidsgivers instrukser, og be aktivt om støtte i situasjoner der du tror at helsen din kan være i fare. Hold deg frisk og sunn - din sikkerhet kommer først!

loading

Hvilke(t) kreftfremkallende stoff(er) er til stede?

Følgende (prosessgenererte) kreftfremkallende stoffer i yrket ditt kan utgjøre en potensiell risiko for helsen din.

Kan det eller de kreftfremkallende stoffene eller prosessen(e) erstattes?

Substitusjon er det første og beste forebyggende tiltaket for å unngå eksponering for kreftfremkallende stoffer. Følgende stoffer eller prosesser anses som tryggere alternativer for disse kreftfremkallende stoffene eller representerer mindre eksponeringspotensial.

Er tekniske forebyggende tiltak på plass?

Tekniske tiltak må brukes først, når substitusjon ikke var mulig. Det første tekniske tiltaket som velges, er bruk av et lukket, innkapslet system. Det finnes ulike muligheter og tekniske løsninger som kan være egnet til å redusere eksponeringen til et så lavt nivå som teknisk mulig. Disse risikoreduserende tiltakene varierer i effektivitet og må vurderes individuelt for ditt arbeidsmiljø.

I listen nedenfor finner du dessuten generelle eller teknisk målrettede løsninger som tilbys av andre innenfor ditt yrke.

Er organisatoriske forebyggende tiltak på plass?

Organisatoriske tiltak kan støtte eksponeringsreduksjonsstrategien din. Organisatoriske tiltak må bare brukes når substitusjon ikke er mulig, og alle tekniske tiltak er uttømt. Det finnes ulike organisatoriske tiltak som kan være egnet til å redusere eksponeringen. Disse risikoreduserende tiltakene varierer i effektivitet og må vurderes individuelt for ditt arbeidsmiljø.
I tillegg kan du i listen nedenfor finne generelle eller organisasjonsrettede løsninger som tilbys av andre innenfor ditt yrke/bransje.
loading

Er grenseverdiene på plass?

Grenseverdier for kreftfremkallende stoffer er ett middel til å vurdere eksponeringssituasjonen og til å vurdere om minimumskravene er oppfylt, eller om ytterligere risikoreduserende strategier må tas i bruk. Lenkene ovenfor kan brukes til å vurdere om tekniske og organisatoriske tiltak er tilstrekkelig uttømt for å minimere eksponeringen. Vær oppmerksom på at du også kan vurdere intern eksponering ved hjelp av biomonitorering.

Uavhengig av om det finnes en europeisk grenseverdi eller ikke, er det obligatorisk å minimere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer så lavt som det er teknisk mulig. Se nasjonal lovgivning for hvordan du overholder plikten til å minimere utslipp.

Som Brannteknikker kan følgende (prosessgenererte) kreftfremkallende stoffer utgjøre en potensiell risiko for helsen din, og følgende EU-grenseverdier er på plass.

Er eksponeringen bestemt?

Hvis du konkluderer med at eksponering er sannsynlig, finnes det flere alternativer for å vurdere eksponeringssituasjonen din.

Beskrivelser fra yrkesskadeforebyggende organisasjoner eller forsikringer, i praksis godkjente Sikkerhetsdatablad (CGS), REACH-eksponeringsscenarier eller eksponeringsmodellering er ytterligere og kvalifiserte kilder som kan bidra til å vurdere eksponeringssituasjonen, samt ved å sammenligne situasjoner på arbeidsplassen. Dette må dokumenteres i risikovurderingen. Hvis disse metodene ikke gir grunnlag for en entydig eksponeringsvurdering, kan eksponeringsmålinger utføres ved hjelp av din respektive forsikringsorganisasjon eller et eksternt firma.

I tillegg kan det være lurt å sjekke datakildene for eksponering som er samlet her.

Er personlig verneutstyr tilgjengelig?

Du bør være oppmerksom på at personlig verneutstyr (PVU) kun skal brukes etter at tekniske og organisatoriske tiltak er iverksatt for å redusere eksponeringen så mye som mulig.

I tillegg er det strenge regler for bruk av personlig verneutstyr. For åndedrettsvern må filterklassen passe til formålet, størrelsen på masken må passe til den enkelte worker, maksimal brukstid må defineres, og arbeiderne må få opplæring i korrekt på- og avmontering av verneutstyret.

Når det gjelder verneutstyr for huden, må det vurderes hvilket hanskemateriale og hvilken størrelse hansken skal ha. Ved håndtering av kreftfremkallende stoffer er det svært sjelden at personlig verneutstyr ikke er nødvendig for å oppfylle plikten til minimering. Når du bestemmer deg for å ikke bruke personlig verneutstyr, må dette dokumenteres godt.

I listen nedenfor finner du også løsninger som andre har levert:

Ytterligere toll og andre nyttige tiltak

Ansattes velvære garanteres ytterligere av visse plikter som er nedfelt i direktivet om kreftfremkallende stoffer, mutagener og reproduksjonsskadelige stoffer (CMRD). I tillegg har andre tiltak en positiv innvirkning på sikkerheten på arbeidsplassen og arbeidernes helse ved å øke bevisstheten hos alle involverte aktører.

Følgende liste gir støtte for disse viktige aspektene. Nasjonale krav kan imidlertid avvike fra direktivet, og du bør derfor rådføre deg med de nasjonale myndighetene om forskriftskrav for farlige stoffer:

  • Det er obligatorisk å utføre en risikovurdering.
  • Instruksjon og opplæring før workerne starter en oppgave er obligatorisk.
  • Dokumentasjon av oppgaver som involverer kreftfremkallende stoffer er obligatorisk.
  • Det er obligatorisk å tilby medisinsk overvåkning.
  • Det anses som svært nyttig å organisere kjemikaliene i et stoffkartotek.
  • Å få «ekstern ekspertise» fra bedriftsleger eller sikkerhetseksperter anses som svært nyttig.
Les mer om dette

Ditt velvære garanteres ytterligere av visse plikter som påhviler arbeidsgiveren din, og som er nedfelt i direktivet om kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige stoffer (CMRD). Det er imidlertid også viktig at du handler i henhold til f.eks. instrukser på arbeidsplassen.

  • Det er obligatorisk for arbeidsgiveren å gjennomføre en risikovurdering for å identifisere alle potensielle helserisikoer og iverksette tiltak for å forebygge eller redusere disse risikoene.
  • Du må instrueres og trenes opp før du starter en oppgave. Gjentatt opplæring og tilpasning av driftsinstruksjoner hjelper deg å være oppmerksom på risikoen.
  • Skulle du noen gang få helseplager som kan være arbeidsrelaterte, selv etter at du har byttet bedrift eller gått av med pensjon, vil dokumentasjonsplikten for arbeidsoppgaver med kreftfremkallende stoffer sikre at du får godkjent en yrkessykdom.
  • Det er arbeidsgivers plikt å tilby deg medisinsk overvåkning, og formålet er å informere deg om potensielle helserisikoer i forbindelse med arbeidsoppgavene dine.
  • Vær oppmerksom på at du også har plikt til å samarbeide med arbeidsgiveren din. Rutiner for arbeidsplassen og personlig hygiene (for eksempel at du ikke skal ta med deg arbeidsklær hjem) er en viktig faktor for å sikre din egen og familiens helse, og de bør følges til enhver tid.
Les mer om dette
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å bli en del av fellesskapet vårt. eller følg oss på LinkedIn og bli med i samtalen!
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å bli en del av fellesskapet vårt. eller følg oss på LinkedIn og bli med i samtalen!