Utslipp av kreftfremkallende stoffer som dannes under forbrenningsprosessen
De fleste farlige stoffer er merket og identifisert, men det finnes også kreftfremkallende stoffer som dannes som et biprodukt under en arbeidsprosess, såkalte prosessgenererte kreftfremkallende stoffer (PGC-er). Siden PGC-er vanligvis ikke er merket og ikke nevnes i sikkerhetsdatabladene, må disse PGC-ene vies spesiell oppmerksomhet i arbeidsmiljøpraksis, fordi millioner av arbeidstakere i Europa daglig utsettes for PGC-er.
En av prosessene som avgir PGC-er, er forbrenning. Forbrenning er en reaksjon mellom et brennstoff og et oksidasjonsmiddel, ledsaget av varmeutvikling. Under forbrenningen dannes det nye kjemiske stoffer fra brennstoffet og oksidasjonsmiddelet, noe som fører til utslipp av avgasser. I arbeidsmiljøer slippes kreftfremkallende (og andre farlige) stoffer ut ved forbrenning, og disse utgjør en fare for arbeidstakerne. Eksempler på arbeidssituasjoner der man kan bli utsatt for kreftfremkallende stoffer fra forbrenning, er sveising (sveiserøyk) eller innånding av dieseleksos.
Hvilke aktiviteter fører til utslipp?
Røykdamp dannes når et metall eller annet materiale varmes opp og dampene kondenserer til svært fine partikler i luften. Slike røykdamp kan frigjøres ved sveising, smelting, oppvarming, forbrenning, lodding og herding av materialer. En motor i drift avgir karbonforbindelser og mange andre kjemiske forbindelser som inneholder kreftfremkallende stoffer, men eksponering kan likevel forekomme når motoren er slått av i rom med liten eller ingen ventilasjon.
Hvor risiko oppstår
Forbrenningsprosesser forekommer i en lang rekke bransjer, som metallindustrien, bygge- og anleggsvirksomheten, skipsverft og transportsektoren. Eksponering for motoravgasser forekommer i yrker som mekanikere i bussgarasjer og lastebilterminaler, lastebilsjåfører, brannkonstabler, bygningsarbeidere, gaffeltruckførere, personer som arbeider med faste kraftkilder som kompressorer og generatorer, arbeidere som laster og losser skip eller fly, olje- og gassarbeidere samt bompengearbeidere.
Hvor mange arbeidere er utsatt?
Det anslås at 3,6 millioner arbeidstakere i Europa utsettes for eksos fra dieselmotorer. Videre er millioner av arbeidstakere i EU utsatt for røyk som inneholder kreftfremkallende stoffer som bly, beryllium, kadmium og nikkel. Eksponering for krom VI skjer ved sveising av rustfritt stål, ikke-jernholdige legeringer, kromatbelegg og enkelte sveiseforbruksvarer. Det anslås at 900 000 arbeidstakere i EU er utsatt for krom VI. Sveising av (metall)belegg og rester, som kadmiumbelegg og plastbelegg, kan også føre til utslipp av giftige gasser.
Faktorer som påvirker eksponeringen
Faktorer som påvirker arbeidstakernes eksponering for forbrenningsgasser, er prosessens art, sammensetningen av materialet som forbrennes, arbeidsmiljøet (åpent område eller lukket rom), typen ventilasjonsanlegg (mekanisk eller lokalt) og arbeidsrutinene.
Helsevirkninger
Kilden til det materialet som forbrennes, avgjør hvilken type røyk som dannes og dermed helseeffekten. Stoffer som øker kreftrisikoen er krom (lunge); det mistenkes at nikkel (lunge, nese), kadmium (lunge, nyre, prostata), bly (lunge, mage og urinblære) og beryllium (lunge) medfører høyere kreftrisiko. For detaljert informasjon om helseeffekter av spesifikke kreftfremkallende stoffer og materialer, se faktaarkene for de enkelte stoffene på nettstedet: Dieselutslipp og Sveiserøyk.
Hva skal jeg gjøre?
- Forbrenningsgasser anses vanligvis ikke som helsefarlige for mennesker, og det bør derfor legges særlig vekt på disse stoffene og tiltak for å redusere eksponeringen. Som for alle andre kjemiske stoffer må man gjennomføre en risikovurdering av ansattes eksponering for forbrenningsgasser (f.eks. dieselutslipp eller sveiserøyk). Still for eksempel følgende spørsmål: Slippes røyk ut i lukkede arbeidsområder? Er det iverksatt tiltak for å redusere eksponeringen? Rapporterer arbeidstakerne om irritasjon i øyne eller lunger?
- Den beste løsningen er å redusere sveiserøyken så nær kilden som mulig ved å omorganisere arbeidsoppgavene og vurdere teknikker og materialer på nytt, for eksempel ved å bruke en sveiseapparat med avtrekk. Hvis dette ikke fungerer, bør utslippet kontrolleres i umiddelbar nærhet av kilden, for eksempel ved hjelp av lokale avtrekksanlegg. En rekke gode verktøy for røykavsug finnes på https://www.dustfreeworking.tno.nl/.
- Åndedrettsvern, som er utviklet for å beskytte brukeren mot innånding av skadelig støv, røyk, damp eller gasser, bør kun brukes som en siste utvei.
