Facts om Formaldehyd

Ifølge den siste tilgjengelige undersøkelsen fra tidlig på 1990-tallet ble det anslått at 971 000 arbeidstakere var utsatt for Formaldehyd.

Formaldehyd er et hudsensibiliserende stoff som kan utløse en immunrespons ved første eksponering. Akutt eksponering er svært irriterende for øyne, nese og hals og kan føre til hoste og tungpustethet hos alle som utsettes for det. Senere eksponering kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner i hud, øyne og luftveier og kan føre til astmalignende luftveisproblemer og hudirritasjon som dermatitt og kløe. Formaldehyd er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B i Klassifisering, merking og emballering av stoffer, noe som betyr at det sannsynligvis forårsaker lungekreft hos mennesker (nasofaryngeal kreft og myeloid leukemi).

Hvor risiko oppstår

Den bransjen som bruker størst mengde Formaldehyd i Europa, er treplateindustrien, da stoffet inngår som en av komponentene i bindemidler og lim som binder sammen trepartikler, fibre eller finér i ulike typer plater. I tillegg forekommer eksponering for Formaldehyd i helsevesenet, begravelsesbransjen, tekstil-, lær- og papirindustrien. Workers can for example inhale Formaldehyd as a gas or vapor or absorb it through the skin as a liquid during treatment of textiles and production of resins. I tillegg til helsepersonell og laboratorieteknikere omfatter grupper med potensielt høy risiko likhusansatte samt forskere og studenter som håndterer biologiske prøver konserveret med Formaldehyd eller formalin.

Mer om stoffet

Formaldehyd er en fargeløs gass med sterk lukt, som er svært flyktig og svært brannfarlig, og som ofte forekommer i vandige (vannbaserte) løsninger. Formaldehyd brukes ofte som konserveringsmiddel i medisinske laboratorier og likhus, og finnes også i mange produkter som kjemikalier, sponplater, husholdningsprodukter, lim, pressede tekstiler, belegg på papirprodukter, fiberplater og kryssfiner. Det brukes også mye som et industrielt soppdrepende middel, bakteriedrepende middel og desinfeksjonsmiddel. Formaldehyd dannes naturlig i ulike prosesser, for eksempel i vårt cellemetabolisme eller ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som petroleumsdrivstoff, noe som betyr at det alltid finnes en bakgrunnskonsentrasjon i miljøet.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,37 mg/m³ (TWA).

Farer som kan oppstå

Mer enn 90 % av formaldehydet tas opp gjennom de øvre luftveiene. Akutt eksponering for formaldehyd kan forårsake hodepine og irritasjon av luftveiene, huden og øynene. Kronisk eksponering, ved lave konsentrasjoner i luften, kan føre til luftveisproblemer som ligner på astma, og hudkontakt kan forårsake irritasjon som viser seg som dermatitt eller kløe. Noen mennesker er mer mottakelige for sensibiliserende egenskaper enn andre, så virkningene av eksponering kan vise seg forskjellig eller ikke i det hele tatt hos enkelte.
Formaldehyd er kjent for å forårsake kreft i nese og hals. Jo høyere eksponeringskonsentrasjon og jo lengre eksponeringstid, desto større er kreftrisikoen. Eksponering for formaldehyd kan øke risikoen for å få kreft selv ved nivåer som er for lave til å forårsake symptomer.

Tiden fra eksponering til utvikling av formaldehydrelatert nesekreft varierer sterkt, fra 2 år for enkelte akutte kreftformer til opptil 15 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å erstatte produkter med formaldehydfrie alternativer der dette er mulig (f.eks. som desinfeksjonsmiddel). Dersom erstatning ikke er mulig, er den beste løsningen å begrense eksponeringen gjennom utformings- og tekniske tiltak, som lukkede systemer og installasjon av lokal avtrekksventilasjon der utslipp kan forekomme. Merk alle blandinger eller løsninger som inneholder Formaldehyd over grensen for klassifisering av blandingen i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (CLP). Utfør regelmessige eksponeringsmålinger slik at man vet når og hvor tiltak bør iverksettes. Gjør arbeidstakerne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering, og informer og opplær dem om farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Det anbefales å involvere en bedriftslege og oppmuntre arbeidstakere til å rapportere luftveissymptomer. Personlig verneutstyr (PVU), for eksempel åndedrettsvern, er en kortsiktig løsning for å redusere eksponering og bør kun brukes som en siste utvei.

Kilder: ECHA, IARC, SCOEL