Facts om Formaldehyd

Ifølge den siste tilgjengelige vurderingen fra tidlig på 1990-tallet, ble det anslått at 971 000 worker var utsatt for Formaldehyd.

Formaldehyd er et hudsensibiliserende stoff som kan forårsake en immunrespons ved første eksponering. Akutt eksponering er svært irriterende for øyne, nese og hals og kan føre til hoste og tungpustethet hos alle som eksponeres. Senere eksponering kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner i hud, øyne og luftveier, og kan føre til astmalignende luftveisproblemer og hudirritasjon som dermatitt og kløe. Formaldehyd er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B i Klassifisering, merking og emballering av stoffer-forordningen, noe som betyr at det sannsynligvis forårsaker kreft hos mennesker (nasofaryngeal kreft og myelogen leukemi).

Hvor risiko oppstår

Industrien som bruker størst volum Formaldehyd i Europa, er treplateindustrien, da det er en av komponentene i bindemidler og lim som binder sammen trepartikler, fibre eller finér i ulike typer plater. I tillegg forekommer eksponering for Formaldehyd i helsevesenet, begravelsesbransjen, tekstil-, lær- og papirindustrien. Worker kan inhalere Formaldehyd som gass eller damp, eller absorbere det gjennom huden som væske under for eksempel behandling av tekstiler og produksjon av harpiks. I tillegg til helsepersonell og medisinske laboratorieteknikere, omfatter grupper med potensielt høy risiko likhusansatte, samt forskere og studenter som håndterer biologiske prøver konservert med Formaldehyd eller formalin.

Mer om stoffet

Formaldehyd er en fargeløs gass med sterk lukt, som er svært flyktig og svært brannfarlig, og som ofte forekommer i vandige (vannbaserte) løsninger. Formaldehyd brukes ofte som konserveringsmiddel i medisinske laboratorier og likhus, og finnes også i mange produkter som kjemikalier, sponplater, husholdningsprodukter, lim, pressede tekstiler, belegg på papirprodukter, fiberplater og kryssfiner. Det brukes også mye som et industrielt soppdrepende middel, bakteriedrepende middel og desinfeksjonsmiddel. Formaldehyd dannes naturlig i ulike prosesser, for eksempel i vårt cellemetabolisme eller ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som petroleumsdrivstoff, noe som betyr at det alltid finnes en bakgrunnskonsentrasjon i miljøet.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,37 mg/m³ (TWA).

Farer som kan oppstå

Mer enn 90 % av formaldehydet tas opp gjennom de øvre luftveiene. Akutt eksponering for formaldehyd kan forårsake hodepine og irritasjon av luftveiene, huden og øynene. Kronisk eksponering, ved lave konsentrasjoner i luften, kan føre til luftveisproblemer som ligner på astma, og hudkontakt kan forårsake irritasjon som viser seg som dermatitt eller kløe. Noen mennesker er mer mottakelige for sensibiliserende egenskaper enn andre, så virkningene av eksponering kan vise seg forskjellig eller ikke i det hele tatt hos enkelte.
Formaldehyd er kjent for å forårsake kreft i nese og hals. Jo høyere eksponeringskonsentrasjon og jo lengre eksponeringstid, desto større er kreftrisikoen. Eksponering for formaldehyd kan øke risikoen for å få kreft selv ved nivåer som er for lave til å forårsake symptomer.

Tiden fra eksponering til utvikling av formaldehydrelatert nesekreft varierer sterkt, fra 2 år for enkelte akutte kreftformer til opptil 15 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å erstatte produkter med formaldehydfrie alternativer der det er mulig (f.eks. som desinfeksjonsmiddel). Hvis substitusjon ikke er mulig, er den beste løsningen å kontrollere eksponeringen gjennom design- og tekniske modifikasjoner, som lukkede systemer og installasjon av lokal avtrekksventilasjon der utslipp kan forekomme. Merk alle blandinger eller løsninger som inneholder Formaldehyd over grensen for klassifisering av blandingen i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer. Utfør regelmessige eksponeringsmålinger slik at man vet når og hvor tiltak bør iverksettes. Gjør worker kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering, og informer og opplær dem om farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Det anbefales å involvere en bedriftslege og oppmuntre worker til å rapportere luftveissymptomer. Personlig verneutstyr (PVU), som åndedrettsvern, er en kortsiktig løsning for å redusere eksponering og bør kun brukes som en siste utvei.

Kilder: ECHA, IARC, SCOEL