Facts om Eksos fra dieselmotorer (DEE)

Det anslås at mer enn 3,6 millioner arbeidstakere i Europa utsettes for dieseleksos (DEE). Dieseleksos er klassifisert som kreftfremkallende stoff i gruppe 1 av IARC, noe som betyr at det anses som en påvist årsak til kreft hos mennesker.

Det registreres årlig nesten 4 700 tilfeller av lungekreft og over 4 200 dødsfall i EU, som alle er knyttet til utslipp fra dieseleksos. Den viktigste eksponeringsveien er innånding av dieseleksos. Arbeidstakere som ofte utsettes for slike utslipp, har opptil 40 % høyere risiko for å utvikle lungekreft.

Hvor risiko oppstår

Dieselmotorer driver et bredt spekter av kjøretøy, tungt utstyr og maskiner. Disse motorene brukes i en lang rekke bransjer, blant annet gruvedrift, transport, bygge- og anleggsvirksomhet, jordbruk, sjøfart og ulike typer produksjonsvirksomhet. Arbeidere som utsettes for dette er for eksempel bilmekanikere i bilverksteder, bussgarasjer og lastebilterminaler, lastebilsjåfører, brannkonstabler (også på brannstasjoner), bygningsarbeidere og gaffeltruckførere, Personer som arbeider med faste kraftkilder som kompressorer og generatorer, arbeidere som laster og losser skip eller fly, arbeidere i steinbrudd og gruver, olje- og gassarbeidere samt bompengearbeidere.

Mer om stoffet

Eksos fra dieselmotorer er en kompleks blanding av gasser, damper, flytende aerosoler og partikler. Eksosen dannes ved forbrenning av diesel. Blandingens sammensetning avhenger av motorens type, drivstoffet og driftsforholdene. Eksosen inneholder store mengder sotpartikler, langt flere enn i bensineksos. Blandingen inneholder flere kreftfremkallende stoffer.

Det gjelder for tiden en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,05 mg/m³ (TWA).

Farer som kan oppstå

Kortvarig eksponering for eksos fra dieselmotorer kan føre til irritasjon av øyne, nese, hals og lunger. Langvarig eksponering kan øke risikoen for å utvikle kroniske luftveissykdommer, herunder lungekreft.

Latensperioden for lungekreft forårsaket av eksos fra dieselmotorer varierer mellom ti og 20 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å eliminere DEE. Dersom DEE ikke kan elimineres, bør eksponeringen for DEE reduseres ved hjelp av tekniske tiltak. For å begrense eksponeringen bør man blant annet benytte andre motorer eller ventilasjonssystemer (for eksempel punktutsug) og sørge for god motorstyring. Det anbefales også å innføre et grundig vedlikeholdsprogram. Gjennomfør kontinuerlig korrekte eksponeringsmålinger, slik at man vet når det er nødvendig å iverksette tiltak. Still følgende spørsmål: Slippes det ut dieseleksos i lukkede arbeidsområder som for eksempel garasjer? Er det iverksatt tiltak for å redusere eksponeringen? Rapporterer arbeidstakerne om irritasjon i øyne eller lunger? Undersøk om arbeidstakerne rapporterer om tidlige symptomer. Gjør arbeidstakerne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponering. I tillegg bør arbeidstakerne få opplæring i farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Åndedrettsvern, som er utformet for å beskytte brukeren mot innånding av skadelig støv, røyk, damp eller gasser, bør kun brukes som en siste utvei.