Arbeidsprogrammet "Sikker håndtering av kreftfremkallende stoffer" (3. felles arbeidsmiljøinitiativ)
Oversikt
beslektede kreftfremkallende stoffer:
4,4′-metylendianilin (MDA), Asbest, Benzen, Eksos fra dieselmotorer (DEE), Formaldehyd, Koboltforbindelser, Krom VI-forbindelser, Nikkelforbindelser, Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), Respirabelt krystallinsk silika, Trestøv fra harde tresorter, TrikloretylenType intervensjon(er):
InspeksjonskampanjeAntall gjennomførte inspeksjoner:
3761 (basert på Q1/25)
Kampanjens varighet:
01.01.2020 til 31.12.2025, inkludert utarbeidelse av opplæringsmateriell og opplæring av inspektører, besøk på stedet og evaluering.Omfanget av intervensjonen
Sentrale plikter
Sju spørsmål:
Finnes det en oversikt over farlige stoffer?
Er bruksanvisningen tilgjengelig for workers?
Tilbys medisinsk overvåkning til workers?
Ble eksponeringen vurdert?
Overholdes grenseverdiene?
Hvis grenseverdiene overskrides, foreligger det en plan for risikoreduksjon?
Er høyrisikoeksponering dokumentert?
Fokus for kampanjen
Kampanjen hadde som mål å kartlegge hvordan det står til med etterlevelsen av lovgivningen om de 12 kreftfremkallende stoffene, spesielt i små og mellomstore bedrifter, og å bidra til en betydelig forbedring av bevisstheten
Viktige resultater av intervensjonen
Positive funn
Ledsagende selvevalueringsverktøy har en klar positiv effekt. Det er en viktig og nyttig tilnærming for å nå ut til små og mellomstore bedrifter.
Negative funn
Sammenlignet med den andre GDA-inspeksjonskampanjen, der et viktig funn var at bare 52 % av selskapene gjennomførte risikovurderingen, ble det nå funnet at 72,1 % av selskapene gjennomførte den (selv om bare ca. 1/3 gjorde det i tilstrekkelig grad). Et svært negativt funn er at 80-85 % av bedriftene som er forpliktet til å dokumentere høyrisikoeksponering, ikke utfører denne plikten.
Generelle funn
De tolv fokuserte kreftfremkallende stoffene finnes i nesten alle sektorer (med en større andel i bygge- og anleggsvirksomhet, reparasjon og prosessindustri), og der ett kreftfremkallende stoff er til stede, er sannsynligheten for ytterligere kreftfremkallende stoffer ganske betydelig. Kvaliteten på risikovurderingen forbedres med sikkerhetsrelatert tilstedeværelse: Ved tilstedeværelse er risikovurderingen tilstrekkelig i 50 % av tilfellene, og ved manglende tilstedeværelse kun i under 5 %. Ut fra de genererte dataene er det videre mulig å konkludere med at den juridiske etterlevelsen er høyere når bedrifter kjøper et stoff direkte (dvs. at det leveres et sikkerhetsdatablad) og dårligere når det er snakk om prosessgenererte kreftfremkallende stoffer.
Viktige resultater etter intervensjonen
GDAs inspeksjonskampanje ble satt i gang for å undersøke hvordan det står til med etterlevelsen av regelverket i bedrifter som inneholder kreftfremkallende stoffer. Det var ikke planlagt et oppfølgingsbesøk for å overvåke eventuelle fremskritt eller forbedringer etter den første intervensjonen. Kampanjen viste at etterlevelsen av regelverket må forbedres i alle bedriftsstørrelser, men at de største problemene finnes i svært små bedrifter. Den betydelige mangelen på dokumentasjon av eksponering bør være i fokus for fremtidige inspeksjonskampanjer for å øke bevisstheten om denne lovpålagte plikten og for å fremme bruken av eksterne tilbud (se ZED). Prosessgenererte kreftfremkallende stoffer trenger også mer oppmerksomhet, og det er generelt mer krevende å foreta en tilstrekkelig vurdering av dem sammenlignet med innkjøpte kjemikalier.
Nivå og type Håndhevelse utstedt
- Muntlige råd
- Skriftlige råd
- Varsel om forbedring
- Varsel om forbud
- Bøter
N/A
Viktig EU-lovgivning
- CMRD
Ytterligere informasjon
I tillegg til kjerneprosessen som tok sikte på å besvare hovedmålene (syv spørsmål som nevnt tidligere), støttet kampanjen disse inspeksjonene med tilhørende prosesser som var utformet for å vare lenger enn selve inspeksjonskampanjen. De to prosessene som står igjen, er GDA Hazardous substance check (lenke) og GDA Best practice database (lenke). Den første er et nettbasert verktøy som guider brukeren gjennom de ni trinnene i risikovurderingen og gir brukeren en systematisk vurdering av om de overholder regelverket i en trafikklysmodell. Sistnevnte har samlet eksempler på beste praksis (til nå 228 nyttige oppføringer) som kan søkes opp etter stoff og sektor langs kontrollhierarkiet, og som er utformet for å vokse over tid med nyttige og anvendelige råd om praksis fra bedrift til bedrift.
